I en tid da fotballspillere skifter klubb oftere enn Jan Thomas napper øyenbrynene er det noen få lojale lyspunkter i den jungelen som kalles profesjonell fotball. Dette er kontinuitetsbærere som ikke klager om de blir satt på benken, og som gjør gode kamper når de trengs. For nordmenn er Ole Gunnar Solskjær nærliggende, men i Juventus er det Alessandro Birindelli som gjelder!

Alessandro Birindelli

Denne glade gutten fra Pisa elsker fotball og Juventus. Han ankom klubben en vakker sommerdag i 1997 og har aldri sett seg tilbake. Den gang var han nygift og hadde akkurat gjennomført sin første sesong i Serie B med Empoli under ikke ukjente Luciano Spalletti. Alessandro og Silvias nye liv i Torino var storstilt! Geniet Marcello Lippi satte han rett inn på Il Grande Juve, sammen med superstjerner som Zidane, Del Piero, Deschamps, Ferrara og Conte. 22-åringen var overveldet, men tok utfordringen på strak arm.

I løpet av de siste elleve årene er det dette man har blitt vant til med Birindelli. Uansett hvor han måtte bli plassert på banen, han har spilt høyrekant, venstrekant, sentral midtbane, midtstopper og på begge sidene i forsvaret, gir jernmannen alt. Denne lojale figuren har alltid vært en Juventino, og hans ungdomsidoler var Michel Platini og Paolo Maldini [sic!]. Nettopp grunnet hans lojalitet og fleksibilitet i forhold til posisjon på banen har gjort han til en favoritt hos tidligere nevnte Lippi, og det er kanskje nettopp dette som gjorde at Fabio Capello og vår alles helt ikke kom så godt overens. Den nåværende Englandtreneren skjønner kanskje ikke konseptet med lojalitet og menneskelighet?

Tiden med Capello

I to år ble “Biri” plaget av Capello, men han holdt ut. Likevel innrømmer han at dersom ikke Calciopoli hadde ankommet og Capello hadde dratt ville nok den godeste Alessandro forsvunnet fra klubben. Monaco og Trapattonis Salzburg ønsket den versatile veteranens tjenester. Så kom Alessio Secco og “Det nye Juventus”. Den unge sportsdirektøren spurte Birindelli om han ville bli i klubben, og da svarte han kontant “Ja, jeg er med, selv om man skulle ende opp i Serie C!”

Hva sa du, Cannavaro? Zambrotta? Emerson? Vieira? Ibrahimovic?

Det kan ikke sås tvil om Birindellis lojalitet og hans egenskaper som menneske. Noe som også gjenspeiles i hans favoritt fritidsaktiviteter. Da er det nemlig familien som står i fokus. Konen Silvia og hans to sønner Samuele og Matteo er det som opptar Juventus’ visekaptein når han ikke er på Vivono og spiller ball. I tillegg til dette må det nevnes at innhaver av drakt nummer to er en fenomenal fotballspiller. I sine yngre dager var han kjent for sine raske føtter og kompromissløse forsvarsspill, i tillegg til en behagelig basisteknikk. En perfekt partner til Gianluca Pessotto og Gianluca Zambrotta. Dette er kantspillere etter Juventus’ standard. De har fulgt i fotsporene til blant andre Angelo Di Livio, Moreno Torricelli og Antonio Cabrini.

Som om ikke dette var nok er Birindelli kjent for en fantastisk frisparkfot, og et langskudd av dimensjoner. Det kan nok Jose Francisco Molina, som sto i mål for Deportivo la Coruna, skrive under på. Den mørke novemberkvelden i Corune ble ikke akkurat lysere for målvakten da Birindelli bestemte seg for å klinke til fra godt over 30 meter og lime ballen i krysset bak en forfjamset Molina. Målet står fram den dag i dag som et av Champions Leaguehistoriens mest spektakulære. Alessandro har tilogmed fått med seg seks landskamper for Italia.

«…da Birindelli bestemte seg for å klinke til fra godt over 30 meter og lime ballen i krysset bak en forfjamset Molina.»

Nå er det altså mest sannsynlig over for Alessandro Birindelli i Juve. Ti flotte sesonger i klubben har gitt tre (fem) Scudetti og tre italienske supercuper. Det har dog vært skuffelser også. Blant de største har spilleren nevnt Champions Leaguefinalen i 2003 mot Milan, men den aller største skuffelsen for Birindelli har vært Calciopoli og ranet av de to Scudetti som ble vunnet i 2004/05 og 2005/06.

En levende legende

Hva fremtiden bringer for verdens beste Birindelli vet han ikke selv en gang, men han har lyst til å jobbe med barn og han har alltid uttalt at han har lyst til å spille for Empoli igjen. Kanskje får han seg noen sesonger i Toscana før han legger opp? Uansett vil han bli husket som en av de viktigste spillerne i Juventus de siste elleve årene. Det er faktisk bare Alessandro Birindelli og Alessandro Del Piero som var i klubben for ti år siden, og de er faktisk født med tre dagers mellomrom i november 1974. At Biri takker for seg i Juventus er utrolig trist, og samtidig fint. Det er flott å kunne ta et verdig farvel med en hedersmann!

«Uansett vil han bli husket som en av de viktigste spillerne i Juventus de siste elleve årene.»

Forresten, bildet er fra Serie B, da Birindelli gjorde det eneste målet borte mot Pescara 31.03.07.

Forza Biri