Inter 1 - 2 Juventus


Skrevet av Sverre Skram Vatne
Torsdag 27. mars 2008 kl. 14:02

Derby d’Italia. Fullsatt Guiseppe Meazza i Milano. Verdens minst sympatiske fotballag, Inter, får besøk av nyopprykkede Juventus. Den gamle damen i italiensk fotball. Rammen er perfekt.

Inter kommer til kampen med ikke ett, men to, forsmedelige tap mot Liverpool i Champions League. De leder dog serien. Tilsynelatende trygt, ledelsen er på syv poeng og den nærmeste utfordreren Roma har fremdeles en europeisk cupturnering å bry seg om. Kveldens motstander, Juventus, er den italienske stjernen på fotballhimmelen som lyser sterkest. Historisk sett er Il Bianconeri det desidert største laget i Italia. Denne sesongen er det dog noe nytt i Serie A. Inter leder. Juventus ligger på tredjeplass. Et miserabelt 2008 så langt har sett alle håp om å utfordre Inter om Lo Scudetto, og realistisk sett, alle håp om å utfordre Roma om andreplassen, er ute.

Trener Claudio Ranieri, som selvsagt er under et massivt press etter den senere tids dårlige resultater, velger disse elleve til start mot den latterlige lillesøsteren i Milano.

Buffon; Grygera, Legrottaglie, Chiellini, Molinaro; Salihamidzic, Camoranesi, Sissoko, Nedved; Trezeguet, Del Piero.

Ut med Zebina, Nocerino, Tiago og Iaquinta siden sist. Forsvaret ser rimelig stabilt ut. I angrep velger taktikeren det trygge. På midtbanen derimot, er det nye takter. Camoranesi sentralt? Hvordan skal nå dette gå?

Første omgang

Det ble veldig tidlig klart at dette ikke var snakk om noen tam treningskamp. Her var det 110% fra første minutt. Juventus så noe mer aggressive ut, og Del Piero så ut som han gjorde for godt over ti år siden, da han lekte seg med alt og alle. Framtiden skulle vise at det skulle han i dag også! Det var dog Inter som fikk den første store sjansen. Jimenez’ frispark skapte kaos i sekstenmeteren til gjestene, og Stankovic stanget ballen i retning mål. Heldigvis traff den bare tverrliggeren, og alle kunne puste lettet ut. Så var det Chivu som skulle prøve seg, men denne gangen var verdens beste målvakt på pletten og fikk reddet det meget farlige frisparket fra rumereren.

Det ble med de to sjansene i første omgang. Juventus holdt stand og kriget veldig godt mot et sterkt Inter. Det var bare på dødballsituasjoner det kunne skje noe.

Andre omgang

Andre omgang var bare et minutt gammel da Juve fikk sin første store sjanse. Nedved lurte seg inn på bakerste da innlegget kom fra høyresiden. Materazzi klarerte ballen rett i beina til tsjekkeren som klinket til på volley, men brasilianeren i Inters mål reddet. Juventus ga seg dog ikke med dét! Tre minutter senere angrep man igjen. En fryktelig offsideplassert Camoranesi ble på merkelig vis spilt gjennom av Molinaro (og Trezeguet?) og gjorde ingen feil alene med Julio Cesar. 0 – 1 og ekstase! Etter å få en slik slengt i trynet tidlig i omgangen forventet man et stormløp uten like fra vertene, men det kom aldri. I stedet virket det som om Nerazzurri mistet helt fatningen, og ble fullstendig overspilt av et lekent og hardtjobbende Juventus. Etter en halvsjanse fra innbytteren Suazo var det Juventus som skulle gjøre mål. Alessandro Del Piero dro fram en helt fantastisk følsom chipp med utsiden av høyrefoten, ballen forsvant over hodet på Burdisso, og hans forsøk på å få bort ballen gjorde det hele bare enklere for David Trezeguet, som naturlig nok hadde luktet denne situasjonen lenge før kampen en gang var i gang. Alene med Julio Cesar, eller hvem det nå måtte være som skulle stått i det målet, gjør ikke franskmannen feil. 0 – 2 var et faktum, og for en kamp man får æren av å bivåne!

Del Piero er allerede nevnt, og det gullgutten gjør i andre omgang i Milano er noe av det ypperste som er gjort i Serie A. Materazzi er fortsatt svimmel etter alle gangene Pinturricchio tok han med i karusellen. Etter det andre målet hadde kapteinen flere store sjanser til å gjøre mål selv, men akkurat dét fikk han ikke til. Alt annet satt som intet annet. Den største sjansen til Ale kom med omtrent ti minutter igjen på stadionuret. En ballvinning høyt i banen gjorde at Trezeguet og Del Piero kom alene gjennom mot Burdisso, etter et par lekne pasninger var det kapteinen selv som fikk æren av å avslutte fra rundt femten meter. Symptomatisk nok skjøt han rett på Julio Cesar.

I stedet var det Inter og innbytteren Maniche som skulle gjøre mål. Helt ut av intet driblet Maicon seg fram på sin høyreside, kom helt ned til dødlinjen og beveget seg i retning Buffons mål, portugiseren Maniche hadde lurt seg inn i femmeteren og kunne enkelt sette pasningen fra Maicon i mål. De siste ti minuttene – inkludert overtid – var ulidelig spennende, da Inter klarte å etablere et visst press. Det nærmeste de kom var Maniche, igjen, som satte ballen i stolpen.

Det endte 1 – 2, og tittelkampen er igjen åpen. For Roma gjorde jobben sin, og Juventus gjorde sin. Fire poeng, åtte kamper, det er fasiten etter at Juventus feide Guiseppe Meazza med de skitne blå og sorte.

Spillervurderinger

Buffon, 7, har noen viktige redninger, men generelt lite å gjøre.

Grygera, 6, ser med ett mye mer stabil ut, førstevalg.
Legrottaglie, 8, spiller med en selvtillit som er nærmest uhørt, fantastisk!
Chiellini, 8, igjen, hvor var Ibrahimovic?
Molinaro, 6, etter noen dårlige kamper var han tilbake, høyt og lavt mot en av verdens beste (Maicon).

Salihamidzic, 4, virker å være helt blåst, taktisk sett.
Camoranesi, 9, i fantastisk form for tiden, regjerte midtbanen med den største selvfølgelighet mot Inter.
Sissoko, 6, beste kamp i sort og hvitt så langt, løper dog veldig mye uten mål og mening.
Nedved, 7, løper, kjemper, legger seg ned, kjefter, blir pepet ut. Slik vi liker han!

Trezeguet, 7, gjør mål, og gjør faktisk litt til [sic!]
Del Piero, 9, sammen med Camoranesi den store giganten på Guiseppe Meazza.

Verdt å merke seg

Del Piero gjorde sin 552. kamp for Juventus. Like mange som legenden Scirea, og vil gå forbi storheten i neste kamp. Å markere det på det viset kapteinen gjorde viser hans storhet. Banens soleklare enere var Del Piero, og ikke minst Camoranesi, som spiller som en viss nummer ti fra den godeste Mauros fødeland!

Forza Juve!