Tenkt deg til Torino i nærmeste framtid? Her får du vite det du trenger – og litt til – om hva du vil finne i, og rundt byen.

Innledning

Da har jeg fått i oppgave og lage en aldri så liten reiseguide om byen vår til siden her. En oppgave jeg svært så seriøst tar fatt på da det forhåpentligvis er noe som dere førstereisende, eller dere som måtte leke med tanken om nok en tur, kan dra litt nytte av både før og underveis på reisen. Har selv vært der et nå ukjent antall ganger og får det bare triveligere fra gang til gang. Er som regel litt nøye på hvilken match og hvilke tidspunkt jeg velger meg ut. Dét, sammen med en god seier, bra mat, venner, nydelig vin og sang; kan ikke bli bedre! Begynner å bli så altfor lenge siden sist jeg var nede. Mange planlagte turer som har kokt bort i kålen, men sist var altså da man tok imot Milan, 4-2 matchen i julestria i fjor. Aldeles fantastisk atmosfære!

Kort om Torino

Turin på piemontesisk, engelsk, tysk, fransk og svensk. Torino på italiensk og vårt norsk. På italienskmunne betyr Torino sågar lille okse, men dette er Il Toro-prat. Byen ligger som dere sikkert vet i det nordvestre Italia, der snaue én million innbyggere lever livets glade dager i Italias fjerde største by. I denne delen av Italia er det gjerne Milano som nevnes, på bekostning av hovedstaden i Piemontedistriktet, hvilket er en stor synd og skam. For det på høy tid at Italia viser frem denne interessante perlen av en storby.

Omkranset av Alpene i vest og nord, samt Monferrato-åsene i sør, med Italias lengste elv, Po, løpende gjennom byen. Selv om byen regnes for et industrisentrum med bilfabrikanten Fiat i spissen, er det samtidig en skikkelig kulturby med mer enn 40 ulike museer, utgravingsområder fra romertiden og den ene bygningen mer storstilt enn den andre. Skal berette mer om dette nedenfor og får bare si benvenuto! til kongeriket Italias første hovedstad.

Ankomst

Flyplassen i Torino heter Caselle, men selv om navnet og selve innflyvningen over den 660 meter høye åskammen Superga med den flotte klosterkirken kneisende på toppen er en ren fornøyelse, minnes jeg kun å ha landet der ved en to-tre anledninger (det var forresten på Superga at lillebror Torino i 1949 mistet et av tidenes største fotballag, flyet styrtet inn i fjellveggen på vei hjem fra en kamp i Lisboa og siden har klubben aldri kommet helt tilbake). Fra Norge må du meg bekjent nå ta den berømte melkeruten for å komme helt frem til flyplassen i Torino via luftveien. For noen år tilbake lekte Norwegian med eksperimentet tre ukentlige avganger Oslo Gardermoen – Torino Caselle vinterstid, men jeg klarte ikke alene holde investeringen deres forsvarlig.

Den beste løsningen blir i dag å fly med lavprisselskapet Ryanair fra Sandefjord Torp til Milano Bergamo, for så derfra å busse og toge inn til metropolet. Dette er helt sikkert både billigere og vakrere (minus nedfarten) enn å fly Oslo – Torino. Muligens også raskere i og med at man må ha en mellomlanding av et slag. Dette med adkomst avhenger jo litt av hvor man bor i Norge da. Mulig dere trøndere for eksempel kan finne en snedig reiserute fra Værnes og nedover, som er både billigere og mer tidsbesparende enn Oslo. For meg som bor på det blide Sørland derimot, passer Ryanair fra Sandefjord Torp klart best. Er som oftest veldig tidlig ute i planlegging og bestilling av tur. Da hender det at prisene er fryktelig flotte og lave. Ved forrige anledning betalte jeg faktisk den nette sum kroner null for selve flyvningen frem og tilbake. Ryanair er som dere kanskje kjenner til merkelig sånn og tar seg betalt for all slags merkelige saker, som det å få sjekket inn som førstemann, betale for å få sitte i sete 21B, være fjerdemann til å få benytte seg av toalettfasilitetene, og så videre. Så jeg endte opp med å betale 300 kroner i skatter og avgifter hver vei, samt noen kroner for et eller annet med maten. Du kan selvfølgelig også være heldig og få en gunstig pris i siste liten, men er jo ofte slik at de skrur opp prisen på neste hjemtur slik at du må vurdere om det økonomisk lønner å bli værende flere dager. www.ryanair.com. Og husk at Torp står under Oslo, ikke Sandefjord. Flyturen tar om lag to og en halv time.

Vel nede på bakken i Bergamo, på flyplassen Orio al Serio, er det bare å finne raka vegen rett ut til de ventende bussene som står til tjeneste for å bringe deg med videre med til sentralbanestasjonen i Milano. Dette skulle være enkelt nok. Er bare å følge skiltene uscita med bussen på slep. Det er en to-tre selskaper som driver med busstransporteringen her. For eksempel Orioshuttle og Terravision. Billett én vei koster vel en 8-9 euro, men man kan likegodt punge ut med 14 euro for en tur/retur. Billetter fås kjøpt av sjåføren, men hvis man ikke foretrekker å stå over en sur bussjåfør som har kjørt fjorten år for lenge kan man alltids kjøpe dem av ei søt gammel italiensk skreppe i skranke like på innsiden av flyplassens mange vegger. Den lite interessante bussturen fra Bergamo Orio al Serio til Milano Stazione Sentrale tar om lag én time.

Der bussturen ikke gir en så meget, er derimot togpassasjen mellom de to Milano og Torino en langt mer hyggelig affære. Når bussen stanser utenfor togstasjonen i Milano er det i bare å ilegge seg et steinblikk som kunne skremt livet av gud og hvermann, og gå selvsikkert inn på selve togstasjonen, forbi de femtitalls gamle gubbene som vil selge deg paraply enda det er strålende vær og gradestokken kryper over tredve grader. Vel inne på sentralen er det alltid det ramme kaos. Folk på alle kanter, alle med ulike destinasjoner der i landet. Speaker på høyttaler i både tid og utide. Så hvis man blir fort stresset og i tillegg er særdeles ustø i italiensk, foretrekkes billettskranken i førsteetasjen. Selv om de som sitter der ikke akkurat er professorer i engelsk akkurat, eller møter deg med en glovarm forståelse. Hvis ikke kan man enkelt og greit benytte seg av billettautomatene som står og se litt rundt forbi. Skulle ikke være så veldig vrient. Og så da; HUSK Å KJØPE OG STEMPLE BILLETT I DE GULE MASKINENEN PÅ PERRONGEN FØR OMBORDSTIGNING. Fikk selv en klekkelig bot i 2004 pålydende tre og en halv høvding.

Traseen til alpebyen vår tar, avhengig av type tog, bortimot to timer, hvorav et par minutter tilbringes på stasjonene i historieombruste Vercelli og Novara, kanskje kjent for noen. I Torino er det to togstasjoner, Porta Susa og Porta Nuova. Det er sistnevnte med det klingende navnet som er sentralbanestasjonen i byen og således her man trer av. Langt roligere enn i Milano er det, selv om jeg mistenker at de holder på å ruste bygningen opp as we speak. Som et gedigent plaster på såret selges det verdens beste baguetter her i kafeen som ligger ved sporene. Så sørg for å få kjøp med en 7. Menú Parma, med skinke og parmesanost, før man drar seg på hotellet som bør ligge sammen med resten i umiddelbar nærhet. Sentrum bør være ganske så oversiktelig og lite. Selv kjenner jeg nesten gatene i Torino bedre enn i min egen hjemby Kristiansand, faktisk talt.

Overnatting

Mange flotte og rimelige hoteller kun et De Ceglie-innkast fra sentralbanestasjonen og hovedgatene i byen. Liten vits i å rote seg lenger bort bare for et par euros. Sist jeg vurderte tur hadde de tilbud på hotels.com; 600 norske kronasjer for tre netter på Starhotel Majestic. Et majestetisk flott firestjerners hotell skrått ovenfor den tungt trafikkerte Corso Vittorio Emanuele II fra Porta Nouva stasjonen. Ellers har jeg opp gjennom årene hatt hyggelig opphold både på Hotel Astoria, Hotel Mercure, Albergo Starhotels, med flere. Så med mindre man har eller klarer knytte seg til kjensfolk å overnatte hos der nede, skal det ikke stå på gode alternativ når det kommer til overnatting. www.hotels.com bør man så absolutt sjekke ut før avreise.

Kampbiletter og stadion

Har alltid benyttet meg av www.listicket.it, foruten de første årene mine da jeg valgte å reise trygt med svindyre reiseselskap og de senere år da jeg har fått litt bekjentskaper som kan bestille for meg. Listicket er, på tross av hva mange skulle tro og mene, en meget seriøs og fin side. Enkelt å bestille, enkelt og sikkert å hente i luke på stadion. For de av dere som ikke skjønner bæret av italiensk tror jeg de kan losje deg gjennom nettbestillingen på engelsk. Man blir bedt om å registrere en konto og så er det innenfor visse datoer og tidspunkt man kan bestille billett til valgt kamp. Dette går som regel fint.

Utenfor stadion er det bare å henvende seg i egen luke for internettbestilte billetter utenfor hovedinngangen. Det er gjerne to stykker å velge i her. En for etternavn som begynner med A-L og en for resten av alfabetet. Billettene er alt betalt, så det er bare å fremvise en kvittering av kjøpet, samt gyldig ID i form av passet. Annet godtas ikke så vidt jeg har fått oppleve. Den ene gangen måtte jeg omtrent ned i knestående før jeg fikk slippe inn på kun førerkortet.

Hvis dere har bestilt tur og ikke får tak i billetter gjennom listicket, bekjente eller rådyre reiseselskaper, står det alltids noen hyggelige gamle kroker av noen svartebørshaier og lusker utenfor stadion. Det er ganske mange av dem faktisk som alltid hilser pent og prøver å bli av seg med et par billetter til en bleik stakkar fra det kalde nord. På tross av at de med en ganske stor sikkerhet har en hel bunke på innerlomma må man regne med at de ønsker hver grunke man har i lommeboken, men det er bare å prute. Vil ikke oppfordre til å kjøpe av disse da. Finn helst en annen løsning.

Jeg liker Stadio Olimpico veldig godt. I motsetning til Stadio Delle Alpi som omtrent ligger borte i Alpene, ligger Olimpico plassert på høyre hånd en god spasertur nedover sagnomsuste Corso Re Umberto fra Porta Nouva. Dere slappfiser kan sikkert ta en taxi til noen euro, men en frisk trasketur før match nedover gaten klubben faktisk har sitt opphav anbefales på det varmeste.

Selve stadionområdet er veldig fint og oversiktelig med sitt olympiske preg. Eneste ufyselige er denne inngjerdingen av stadionet, men slik var det jo på Delle Alpi også. Gå opp trappen til stadion og høre den fantastiske røsten til speaker er like stort hver gang. Ståpels helt ned til lilletåa og en tåre i øyekroken er obligatorisk. Når det gjelder hvor man bør sitte på stadion har jeg min faste seksjon på Tribuna EST TIM 2’livello, nærmest mulig den harde kjerne som står plassert i Curva Sud Scirea. På listicket koster det cirka 400 norske kroner for en sittebillett på langsiden i andre etasje, mens det er noe billigere på første og tredje nivå og i svingende. Så for en som er vant med å bli avspist med billettpriser på 320 kr i svingen på Sør Arena for å se IK Start, må dette ansees som bra.

Mat og uteliv

Mat og dessert, det vil si pizza og sjokolade-is for mange, er som sagt obligatorisk når man er i dets hjemland. Og hva gjelder pizzaen er det vel bare å velge seg fritt i de uendelige pizzeriaene som ligger strødd som perler på en snor langs i gatene. Jeg har i grunn ingen personlig favoritt der og svitsjer fra gang til gang.

Pizzaene selges i alle varianter med masse bra snacks på, men er du ekstra kresen funker en enkel Pizza Margherita med kun ost og saus mer enn fint. Den klassiske Piemonteseren er gjerne tildekket med diverse delikatesser fra sjøen. Pasta er derimot det beste jeg vet og da spesielt Pasta Carbonara. Nå befinner den beste Pasta Carbonaraen jeg noen gang har smakt seg ironisk nok utenfor Italias grenser, i Uppsala Sverige av alle plasser, men i Torino får man selvsagt masse god pasta servert. Sist jeg var nede smakte jeg en fryktelig god Pasta Pesto på en liten koselig restaurant som ligger vegg i vegg med Hotel Astoria i gaten Via 20 Settembre, som er en av smågatene over på andre siden av Corso Vittorio Emanuele II fra Porta Nouva.

Innbyggerne i Torino spiser sene middager. Faktisk talt har flere og flere etter hvert med årene begynt og spise så mye aperitivo at middagen droppes. Aperitivo er en ansamling av småretter som tildekkes buffetbordene i restaurantene og kafeene tidligere på kvelden og gjerne nytes med et godt glass Martini eller da en god vin fra distriktet. Når det gjelder gode restauranter så befinner mange av de mest fasjonable spiseplassene seg i Quadrilatero Romano. Dette er et område av byen som tidligere var ansett som ganske utrivelig, med en farlig blanding av forskjellige innvandrerkulturer. Det var en bydel i forfall før myndighetene for få år siden tok tak i området, ga det en skikkelig ansiktsløftning og skapte en levende og trendy bydel, full av eksotisk flotte restauranter, moderne barer i gamle bygninger, designerbutikker og unge stylister, dette bare et Gigi-utspark unna palassene på Piazza Castello.

Og når man først er i gang med en sen kveld på restaurant kan man like gjerne ta med seg litt av byens travle natteliv. For så vidt er man midt i et av områdene når man allerede er i Quadrilatero. Her ligger mange av byens hotteste nattklubber og diskoteker. Men hvis du trekker litt frisk luft på vei nedover Via Po mot elven, så kommer du etter hvert frem til byens mest pulserende nattområde. Det ligger langs elven, på begge sider av Piazza Vittorio Veneto, med nattklubber på rekke og rad. Her svinger det til den lyse morgen, hovedsakelig i helgen, men i høysesongen hele uken.

Ellers må Bicerin nevnes, som er noe av det mest typiske man får i Torino. Dette er en nydelig blanding av sjokolade, sterk kaffe og tyktflytende gulaktig krem. Fantastisk godt. Bicerin får du overalt i Torino, men hyggeligst er det i Caffé San Carlo, som var den første kafeen opplyst med gass i 1832, i Caffé Torino under buegangene på Piazza San Carlo eller i Al Bicerin, en herlig liten perle av en kafé nøyaktig lik seg selv helt siden oppstart i 1763, like ved Piazza Consolata.

Når det gjelder iskremen som Italia jo er så kjent for, så finner man faktisk det som regnes for verdens beste is i byen Firenze av alle plasser, men det finnes masse flotte små isbarer i Torino også. Fortrinnsvis mange eksklusive i storgata Via Roma.

Shopping

Piazza San Carlo deler Via Roma i to, Torinos desiderte og mest eksklusive shoppinggate. En flott og bred gate med alt som finnes av verdens merkevareforretninger bak de praktfulle søylegangene, men til byens høyeste priser. Vil du handle litt rimeligere så rusler du langs Via Roma opp til Piazza Castello og dreier inn i Via Giuseppe Garibaldi.

Lørdag og søndag ettermiddag og kveld er det stappfullt av mennesker langs denne gågaten, som strekker seg hele 15 kvartaler nedover til Piazza Statuto. Søndag er det for det meste vindushopping for da holder butikkene stengt. Det er de forresten også på mandager, av en eller annen grunn. Det sies at det er fordi de er så lenge åpne på lørdager.

Ellers er vel JuveStore med adresse Via Garibaldi 4 særdeles aktuell for oss Juventini. Her må man de fleste dager gjøre regning med å stå i en strengt bevoktet kø utenfor før man får slippe til inne i butikken, som ikke akkurat strekker seg over det store arealet. Men dette er altså klubbens eksklusive supporterbutikk som vel egentlig er obligatorisk en liten kikk i det minste. Prisene er litt stive, så hvis man ikke ønsker å løsne så meget på lommeboken kan man alltids handle uekte på en av de utallige bodene utenfor Stadio Olimpico på kampdag. For øvrig mener jeg at det fremdeles skal ligge en liten butikk på flyplassen Caselle.

Severdigheter

Byen ble godt rustet opp i forbindelse med de olympiske leker for noen år tilbake og i tillegg kryr det av vakre piazzaer, praktfulle parker, imponerende brede avenyer, flotte slott og palasser i og rundt Torino by. Se bare på Piazza Castello og Piazza Reale. Her ligger de storslåtte og velholdte slottene Palazzo Madama og Palazzo Reale. Det første et vakkert palass tegnet av arkitekten Filippo Juvarra, som nok er den arkitekten som har betydd mest for Torinos enestående utseende. Også Palazzo Reale hadde han en sterk finger med i. Dette svært velholdte palasset er et av Torinos flotteste eksempler på barokk arkitektur, påbegynt i 1640. Fra da av og frem til 1865 var Palazzo Reale den offisielle boligen til Savoy familiens konger og hertuger, og selv om eksteriøret er rigid og beskjedent, er interiøret tilsvarende glamorøst og overdådig. I dag er begge palassene museer.

Det er også byens landemerke, Mole Antonelliana, som opprinnelig ble bygget som en jødisk synagoge, men aldri tatt i bruk som det. I dag huser denne storslåtte bygningen Torinos imponerende filmmuseum. To andre museer som er verdt å få med seg er byens historiske museum Museo di Antichità og ikke minst det egyptiske museet, Museo Egizio, som regnes som verdens beste samling på denne siden av Kairo.

Inne i selve bykjernen kan man faktisk avlegge hele 40 ulike museer en visitt om man ønsker det. I hele regionen befinner deg seg over 120. Har du tid, så ta en taxi eller buss noen kilometer sydover i byen til Lingotto. Her ligger den gamle fabrikken til Fiat, som i dag er bygget om til kongresshall, shoppingsenter og hotell. Ta turen opp på taket, hvor fabrikken hadde sin berømte kilometerlange testbane for nyproduserte biler. Den er nå etablert som et fint område for en spasertur, med praktfull utsikt over Torino. Her finner du også den herlige restauranten La Pista, og ikke minst kunstgalleriet Pinacoteca hvor mange av den avdøde Fiat-bossen Giovanni Agnellis privateide malerier er stilt ut. I den berømte grønne glasskulen på taket, hvor han hadde sitt imponerende kontor, er det nå et stort møterom, og rett utenfor ligger helikopterdekket hvor du kan lande helikopteret ditt hvis du foretrekker å ankomme bygningen på denne måten.

Og så har dere kanskje hørt om likkledet som er et drøyt 4 meter langt og 1 meter bredt tøystykke av lin med et avtrykk eller bilde av en mannskropp som mange forbinder med Jesus Kristus. Dette kan bivånes hvis man tar turen til Johannes Døperens katedral i Torino.

Ellers får man ta turen og prøve lykken hos Juventus’ hovedkvarter og treningssenter i håp om å kunne få tatt heltene i nærmere øyesyn under forhåpentligvis årets beste trening med susende taklinger, intergalaktiske tofotsdragninger i weldklasse, samt bøy og tøy hentet rett ut fra forlystelsesstrøket i byen som befinner seg i…

Annet

Kilder her er for det meste basert på meg selv og bekjentes erfaringer. Skulle dere lure på noe av det som er nevnt eller annet må dere bare spørre meg i vei inne på forumet. Så gjenstår det vel bare for meg å ønske dere en riktig buon viaggio! Selv så bestiller jeg meg nå en tur til Juventus – Catania i desember tenker jeg. 147,- tur/retur Sandefjord – Bergamo for øyeblikket