Sommeren 1994 begynte et nytt kapittel i Juventus utrolige historie. En herremann ved navn Marcello Lippi ble ansatt som manager, og tok over jobben etter Trapattoni. Lippi fikk umiddelbar suksess med Juventus, og i løpet av sin periode i klubben hentet laget mange titler hjem til Torino!

Etter sin ankomst begynne Lippi umidelbart å endre på troppen. Han hadde intensjoner om hva han ønsket, og signerte Ferrara til forsvaret, Paulo Sousa og Didier Deschamps til midtbanen, mens den unge og uerfarne Alessandro Del Piero ble forfremmet til førstelaget. Lippi så nemlig potensialet i det 20 år gamle talentet.

Marcello Lippis første sesong begynte rolig med en uavgjort, etterfulgt av to seire mot Bari og Napoli. Men så begynte alvoret. Først ble Sampdoria beseiret etter et mål av Di Livio, før man spilte uavgjort mot Inter og slo AC Milan takket være Baggio. Deretter snudde man 0-2 til 3-2 mot Fiorentina i en forrykende kamp takket være to mål av Vialli og et av unge Del Piero. Videre slo man også Scudetto utfordrer Parma 3-1 etter to mål av Ravanelli. Juventus ledet etter halvspilt serie, og ting så virkelig bra ut for Bianconeri som virkelig var i gang!

Andre halvdel av sesongen begynte bra og fortsatte bedre. La Vecchia Signora slo både Milan og Sampdoria borte. Men så sa det stopp, og Juventus tapte 3 kamper på rad. Dette førte til at Parma igjen kom inn i tittelkampen, hvor Juventus lenge hadde sett ut til å styre inn med god margin. Heldigvis vant Juventus suverent 4-0 hjemme mot Parma på Stadio delle Alpi, og ved slutten av sesongen stod Juventus igjen som seriemester. Også i de andre turneringene var det Juventus og Parma som knivet om titlene. Parma slo Juventus i UEFA cup finalen, mens Juventus vant i Coppa Italia.

Sesongen etter var Juventus klar for nye og spennende utfordringer. Man startet bra i serien, men dessverre varte det ikke særlig lenge. AC Milan og Lazio slo begge Juventus, og selv om den gamle dame vant mot både Fiorentina og Torino var det ikke nok. Champions League gjorde at man mistet rytmen man hadde hatt i serien forrige sesong, og da Milan senere spilte 1-1 på Stadio delle Alpi fant man ut at det ville bli for vanskelig å vinne Scudetto. Juventus valgte derfor å satse på Europa, noe de gjorde lurt i. Der var man allerede kommet til kvartfinalen, hvor Real Madrid stod for tur. Bianconeri overlistet Madrid laget, før de gikk videre til finalen etter seier mot Nantes. Nå stod kun nederlandske Ajax igjen, og på Stadio Olimpico i Roma endte kampen 1-1. Det betydde at straffer skulle avgjøre hvem som ble kåret til europas beste lag, og rutinen til Juventus viste seg å være nok. Etter noen nervepirrende minutter kunne Juventus slippe jubelen løs med 4-2 på straffespark. Lippi hadde bragt sitt Juventus til enda en tittel, og manageren ble en kjær person i Juventus fans sine hjerter. Det samme året møtte man rivalen Parma i SuperCoppa Italia, og de ble beseiret 1-0 på Stadio delle Alpi. To fine triumfer for Juventus, selv om ligagullet uteble.

Neste sommer, altså i 1996, ble det en del forandringer i laget. Både Vialli og Ravanelli forlot de svarthvite fra Torino, mens Vieri, Boksic og Amoruso ble kjøpt for å erstatte dem. Det ble også signert en nøkkelspiller til forsvaret og midtbanen, i form av Montero og ikke ukjente Zinedine Zidane.

Etter en god start på sesongen, ble Inter slått i oktober etter mål av Jugovic og Zidane. Omtrent på samme tid, var det klart for VM for klubblag i Tokyo. Siden Juventus hadde vunnet Champions League forrige sesong, var det deres ansvar å forsvare den europeiske fotballens ære. Det klarte de på en mesterlig måte, da de slo River Plate i finalen etter en scoring av Del Piero. I den europeiske Supercupen møtte Juventus UEFA cup vinneren Paris St. Germain, i en kamp som endte med en komfortabel seier. Juventus kunne løfte sitt andre trofé for sesongen.

I ligaen fortsatte ting ganske bra. Juventus tapte mot rivalen Parma, men kom svært sterkt tilbake ved å slå Milan hele 6-1. På Stadio delle Alpi spilte Juventus senere 1-1 mot Parma, og da var mye gjort. Juventus vant sin andre Scudetto på tre sesonger, og sin tredje tittelen for sesongen. Imponerende av Lippis mannskap! Men selv om det så veldig bra ut, var det et sted hvor det ikke helt gikk etter planen. Man kom seg helt frem til Champions League finalen i Munchen, men måtte desverre se seg slått 3-1 av Borussia Dortmund som blant annet hadde de tidligere Juventus spillerne Paulo Sousa og Moeller på laget.

Sesongen 97-98 skulle vise seg å bli svært spennende. Om sommeren hentet man to nye stjerner til Torino; Pippo Inzaghi og Edgar Davids. Laget spilte ganske bra innledningsvis, men hadde litt problemer når det kom til bortekamper. De hadde også bedre rivaler enn det foregående året, og man tapte mot Ronaldos Inter i Milano. På det tidspunktet så det ikke så veldig bra ut, men så våknet den gamle dame. 5 strake seire etterfulgt av en knallsterk 4-1 seier mot Milan bringte Juventus tilbake. Mot slutten av sesongen tok Juventus imot Inter på Stadio delle Alpi, i en kamp som hadde stor betydning for hvem som kom til å vinne. Med en scoring fra Del Piero en sen april dag sørget han for seier, og man hadde på daværende tidspunkt seriegullet dypt nede i lommen. To uker senere ble tittelen et faktum, da Inzaghi scoret hattrick i en kamp hvor Bologna ble slått. Juventus kunne slippe jubelen løs.

Men i Europa endte man nok en gang med en aldri så liten skuffelse. Etter å ha kommet seg til finalen for tredje gang på rad, stod Real Madrid for tur. Laget som man hadde slått ut i kvartfinalen for to år siden skulle vise seg å bli for sterke, og da det ble blåst i fløyten for siste gang stod det 1-0 til Real Madird på måltavlen. Juventus hadde for andre gang på rad tapt i finalen, men ble alikevel sett på som et virkelig klasselag i Europa som de fleste ble imponert av. Tre finaler på rad med en triumf, tre Scudetto, en VM for klubblag, en Coppa Italia, en europeisk Supercup og en Supercoppa Italia var fasitten etter 4 år med Lippi bak roret. Imponerende!

Noen sentrale personer:
Marcello Lippi
Alessandro Del Piero
Gianluca Vialli
Roberto Baggio
Ciro Ferrara