Etter ti år på Juventus trenerbenk sa Giovanni Trapattoni takk for seg. Han satte nå kursen for Inter, mens Rino Marchesi tok over det berømte roret i Italias mest suksessfulle klubb. Det ble gjort få endringer på spillerstallen, men en ting Marchesi gjorde var å ta opp 17-åringen Renato Buso fra klubbens juniorlag.

Etter VM i Mexico bestemte også klubbens franske stjernespiller, Michel Platini, seg for å skrive under på en ny ett-års kontrakt, selv om planen egentlig var at han skulle legge opp. Juventus startet bra i Serie A, men i Europa ble det tidlig exit. Real Madrid på ble møtt i en av de første rundene, og det spanske hovedstadslaget trakk det lengste strådet i straffesparkskonkurransen som avgjorde kampen.

Juventus røk tidlig ut i Coppa Italia også, så ligaen var eneste mulighet til å skaffe klubben troféer det året. Det var tidlig klart at seriemesterskapet skulle stå mellom to klubber; Juventus i nord mot Napoli i sør. Juventus tapte hjemmekampen mot Maradonas klubb, og når man tapte bortekampen på beryktede San Paolo var det ikke sjans for Il Bianconeri å ta igjen forspranget Napoli hadde sikret seg. De tok sitt første seriemesterskap, mens Juventus endte på en noe skuffende andreplass.

Juventusstyret ga Marchesi tillitt for neste sesong også, men tapet av Platini ga klubbens ambisjoner et solid skudd for baugen. Flere spillere ble borte, og flere kom inn portene, blant annet waliseren Ian Rush. Mannen med den lite kledelige barten var en stor skuffelse – til tross for sine tolv mål – i likhet med resten av sesongen. Tidlig exit i UEFA-cupen og 6. plass i ligaen, hele 14 poeng bak seriemestrene AC Milan.

Sommeren 1988 var det nok en gang duket for en ny trener. Denne gangen var det en mann som kjente klubben og stallen like godt som sine egne keeperhansker; Dino Zoff. Flere nye spillere signerte for La Vecchia Signora, blant annet den første sovjetiske spilleren i Serie A noensinne, nummer 10 Alexandr Zavarov.

Juventus startet sesongen veldig bra, men etterhvert mistet man grepet, noe 5-3 tapet mot Napoli tyder på. Man klarte å henge delvis med i toppen, men Inter var i en egen klasse og vant Serie A, 15 poeng foran Juventus på fjerdeplass. I UEFA-cupen møtte man Napoli i kvartfinalen, men nok en gang ble de lyseblå for sterke, denne gangen på straffesparkskonkurranse.

1989-90: Nok en sovjetisk landslagsspiller ble hentet til Juventus og han var ikke den eneste. Sergei Alejnikov, Pierluigi Casiraghi, Salvatore Schillaci, Andrea Fortunato og Dario Bonetti ble alle hentet inn for å forsterke _Il Bianconeri_s tropp. Schillaci viste seg tidlig fram som en målscorer, og flere andre spillere viste seg fra sine bedre sider, blant annet danske Michael Laudrup.

I serien startet man veldig bra, men en svak periode midt i sesongen gjorde at man lå halsende bak Milan og Napoli på topp. Juventus klarte ikke å passere noen av disse klubbene, og måtte ta til takke med tredjeplassen. I motsetning til de foregående sesongene fant man i det minste litt glede og troféer i cupene.

I UEFA-cupen ble Fiorentina beseiret i den hel-italienske finalen, etter at Juventus hadde eliminert motstandere som Gornik Zabrze (Polen), PSG (Frankrike), Karl Marx-Stadt (nåværende Chemnitz, Tyskland), Hamburger (Tyskland) og 1 FC Köln (Tyskland) i de tidligere rundene. I Coppa Italia var det AC Milan som måtte unngjelde for Juventus vrede den 25. april. Kampen endte 1-0 etter et mål av Roberto Galia.

Sentrale personer:
-Rino Marchesi
-Renato Buso
-Michel Platini
-Dino Zoff
-Michael Laudrup
-Salvatore Schillaci