Italia vant VM 1982 i Spania med ikke mindre enn seks spillere fra Juventus, og når man i tillegg hentet stjerner som Michel Platini og Zbigniew Boniek. Juventus hadde nå et fantastisk lag, kanskje det beste i hele klubbens historie, og var klare favoritter til å ta seriegull.

Men sesongen startet fryktelig med tap for Sampdoria i første seriekamp, og formen etter dette var ikke spesielt overbevisende. Juventus var også med i Europacupen, og dette tok også mye energi. Etterhvert fant man formen, og man hadde tettet igjen store deler av luka Roma hadde skaffet seg på toppen.

Juventus beseiret Aston Villa i kvartfinalen i Europacupen, og de var med det klare for semifinale. Dette gjorde at klubben mistet fokuset på den hjemlige serien, og Roma stakk av med _Scudetto_en. Man slo polske Widzew Lodz i semifinalen i Europacupen, og var klare for finale. Hamburger SV var en overkommelig motstander, men Felix Magath scoret kampens eneste mål, og Juventus hadde fortsatt ikke oppnådd det siste store, nemlig Europacupen.

Etter å ha tapt serien og Europacupen helt på målstreken, gikk dette ut over de to siste turneringene de var med i; den italienske cupen og VM for klubblag. Begge finalene ble vunnet mot de to rivalene fra Milano.

Neste sesong skjedde det et par utskftninger i stallen. Den nå 41 år gamle keeperen Dino Zoff la hanskene på hylla og Roberto Bettega reiste til Canada for å avslutte karrieren der. Ny keeper var Stefano Tacconi, signert fra Avellino. Flere andre spillere ble hentet inn og sesongens mål var klart: klubben skulle ta tilbake tronen hjemme i Italia fra Roma, og man skulle vinne Cupvinnercupen.

Man startet i et forrykende tempo og det var få kamper hvor Torinolaget ikke kom ut av oppgjøret med tre poeng. Gjennom hele sesongen var man i en egen klasse, sterkt anført av den franske playmakeren Michel Platini, som hadde blitt hentet fra Saint Etienne sesongen før. Juventus nummer 10 spilte totalt 147 kamper for klubben og scoret 68 mål totalt på disse kampene.

En runde før slutt var seriemesterskapet sikret, og man kunne konsentrere seg fullt ut om Cupvinnercupen. Der kom man seg helt til finalen hvor La Vecchia Signora beseiret FC Porto, og de hadde tatt en historisk dobbel. Dette var kaptein Scireas største milepæl så langt i hans fantastiske karriere.

Neste sesong valgte man å bygge videre på de spillerene som allerede var i klubben, og det ble kun hentet inn to spillere. Det gikk overhode ikke bra i serien og etter et pinlig hjemmetap for Inter skjønte man at det var Europa som ble førsteprioritet i år. I januar deltok klubben for første gang i historien i Supercupen. Her møtte de fjorårets vinner av Europacupen, Liverpool. Juventus vant kampen 2-0, men det var langt, langt i fra det dramaet som skulle utspille seg mellom de to klubbene i mai 1985…

Mordene i Brussel

Som en følge av at de allerede hadde blitt hektet av i Serie A, satset Juventus nå på å vinne Europacupen for første gang i klubbens historie. Etter å ha beseiret både finske, sveitsiske og tsjekkiske motstandere, var det franskmennene fra Bordeaux som ble ett nummer for små i semien. Juventus var klare for finalen, og finalemotstander var Liverpool.

En time før kampstart på Heysel Stadion i Brussel (Belgia) startet Liverpoolsupporterne på felt X og Y å kaste steiner på Juventus’ supportere på feltet ved siden av, Z. Juventus supportere svarte med samme mynt, og det var stor temperatur mellom de to supportergruppene. Ved kampstart ble kastingen mer og mer intens, og Liverpools supportere brøyt ned hønsenettingen som skilte klubbenes supportere. Juventussupporterne så ingen annen utvei enn å trekke seg tilbake, og de store folkemassene ble trykket sammen mot seksjonens endevegg. De innerste supporterne prøvde å redde seg selv ved å klatre ut av stadionbygningen, men de aldrene murene kollapset, og 39 mennesker mistet livet, deriblant 32 italienske Juventussupportere, fire belgiere, to franskmenn og en ire.

Selv om Liverpoolsupporterene må ta hovedansvaret for det som skjedde den skjebnesvangre kvelden, må også arangørene ta sin del av skylden for det som skjedde. Raportene bekreftet at det bare var åtte politimenn på sektor Z, og kommunikasjonen skal ha blitt forhindret av manglende batterier i walkie-talkiene.

Ett annet problem var det håpløse billettsystemet på den gamle stadion. Ved å kaste ned brukte billetter fra stadion, kunne flere personer entrè stadion på samme billett. Heysel var med andre ord fullstappet!

(De to avsnittene ovenfor er tillegg av Sono Juventino, red. anm.)

I tillegg til de 39 døde personene ble over 600 personer skadet, og de skadede kroppene ble bært ut på banen i panikken som oppstod. Juventussupporterene på den andre enden av banen skjønte etterhvert det fryktelige som hadde skjedd, og de var ute etter hevn for sine medsupportere. Heldigvis, for alle parter, hadde det nå kommet til politistyrker som stoppet opprøret.

I frykt for at det skulle oppstå enda flere episoder, valgte man å spille ferdig kampen. Juventus vant 1-0 etter et straffemål av Platini, men denne triumfen ble totalt overskygget av de grusomme drapene begått av de engelske supporterne. Man kan selvsagt skylde på at stadion var gammel og at muren var dårlig, men det er ingen unnskyldning for den grusomme handlingen begått av de rødes supportere. Dermed var det helt på sin plass at de engelske lagene ble utestengt fra alle europeiske turneringer i fem år, Liverpool i et år ekstra. 14 Liverpoolfans ble dunnet skyldige i uaktsomt drap, og man kan vel kanskje si at rettferdigheten seiret? Dette er mye av grunnen til at mange Juventusfans hater Liverpool i den utstrakte graden de gjør…

Neste sesong startet bra, og Juventus var klare for å vinne Serie A igjen. Etter seieren i tapet på Heysel, skulle man også delta i Interkontinentalcupen. Turneringen ble vunnet på straffekonk mot de argentinske mestrene Argentinos Juniors. Hjemme i Serie A hadde man en sekspoengs-luke ned til Roma og Inter, og mange trodde at serien allerede var avgjort etter halvspilt sesong. Men Roma satte inn et fantastiske gir, samtidig som Juventus hadde en dårlig periode, og når det gjenstod kun to kamper stod de to lagene likt. I neste kamp skjedde det noe underlig. Roma tapte sin første kamp på lenge hjemme mot Lecce som allerede var klar for Serie B neste sesong, samtidig som Juventus slo rivalene AC Milan. Dette betydde at Juventus hadde sikret seg sin 22. Scudetto.

Sentrale personer:
-Gaetano Scirea
-Antonio Cabrini
-Claudio Gentile
-Dino Zoff
-Michel Platini
-Marco Tardelli
-Zbigniew Boniek
-Paolo Rossi