La Bella Italia
Skrevet av Thomas Maurstad Larsson
Søndag 11. januar 2009 kl.01:20
Il Calcio er svært viktig i Italia. Fotballen betyr kanskje mer for den gjevne italiener enn den gjør for den tilsvarende engelskmann. Fotballen står naturligvis sterkt i det fotballgale England, og dens betydning skal absolutt ikke underslås. Allikevel er det noe pirrende unikt og sensasjonelt ved italiensk fotball. Den er ubegripelig vakker og gir deg en solid dose galskap. Serie A har alt og ingenting og beveger seg til tider fra det sensasjonalle til det håreisende! Hva er det som gjør Serie A til verdens vakreste liga?
Det er sikkert mange anglofile nordmenn som er uenig med meg. England er fotballens hjemland! Alt ved det moderne spillet er utviklet av britene. Fra nettingen i målet til oppfinnelsen av offside-regelen. Allikevel har engelsk fotball mistet noe essensielt i løpet av årene siden den spede begynnelse. Det som slår meg i første omgang er den åpenbare mangelen på dedikasjon og pasjon blant dagens spillere. Unntakene finnes, men de er desverre i et stadig synkende mindretall. Premier League er, som navnet tilsier, verdens beste liga – Kremen av iskrem. Problemet er at kapitalen er den nye kongen på haugen og har ført til skapelsen av en kynisk pengemaskin.
Et sørgelig lavmål ble nådd ved dette overgangsvinduet, der Manchester City ble oppkjøpt av den Saudi-Arabiske kongefamilien. Al Saud er sikkert hyggelige mennesker – bevares – men utviklingen er desverre irreversibel og tragisk for engelsk fotball. Fotball er en fantastisk underholdning, men den mister all sjarm og integritet når mannskapet laget stiller like gjerne kunne hett C.D.S.C. Cruz Azul og vært brasiliansk. Manchester City er desverre ikke unntaket i denne sammenhengen, men bekrefter heller i stor grad min påstånd. Antallet utenlanske eiere i Premier League er stigende, men det er kanskje det som kreves for å overleve i kremen av iskrem? Det er ikke mange år siden Arsenal stilte til enkelte kamper uten en eneste engelskmann i troppen. Heldigvis har man fått reguleringer som skal få en slutt på dette problemet. Under årets sesong er lagene påkrevd å stille med fire egenproduserte nasjonale spillere samt fire spillere som har vært en klubben en gitt perriode før fylte 18. Allikevel har denne utviklingen bare ført til en enda større grad av kynisme. Talenter kjøpes i stadig yngere alder og blir innlosjert i de respektive klubbers ungdomsakademier. Trenden er ikke unik for Premier League, men den er synonym med det stadig økende behovet for nye underholdere. Når det spekuleres i å hente utenlandske ballartister på 10-15 år blir det kanskje litt i drøyeste laget….
Så hva er det som gjør Il Calcio så unikt? Hva gjør Calcio så magisk fortryllende og unikt? Premier League stiller med latterlig svake 30% engelskmenn i ligaen, mens Serie A i motsetning består av hele 70% italienere. Det skaper en samhørighet i lagene pengemaskinene i Premier League ikke kan måle seg med, ikke bare innad i laget, men også på styrerommet så vel som på tribunene. Fotballen er nasjonal og man er således stolt av å være italiener! Klubbfølelsen kan muligens være like sterk i engelske klubber, gjerne også utenfor landets grenser, men den følelsen oppnås i større grad ved en solid pengeflyt inn og ut av klubbene i form av reklamering, egne tv-kanaler og fan-artikler. Engelske klubber spekulerer i dag i stor grad på å skape en identitet, et varemerke folk skal identifisere seg med. Lokalpatriotismen finnes fortsatt, men den nedprioriteres helt klart for å trekke til seg et internasjonalt mangfold. Er det ikke merkelig og litt surealistisk at vi føler interesse for lag på et helt annet sted på kloden?
Ettersom vi lever i en verden som i stor grad består av verdier i form av papirsedler, er det selvsagt at noen ønsker å skape verdier av stor underholdning. Problemet er at sporten blir ren og pur underholdning i negativ forstand. Det viktige er ikke lenger spillet i seg selv, men heller de iskalde fakta i form av resultater og trofèer. Det er kanskje litt surrealistisk at jeg nevner dette som argumenter for Serie A i den grad ligaen her til lands ofte blir sett på som kalkulerende og kynisk? Faktumet er at Serie A i fjor var den ligaen med flest mål i Europa! Kalasseiere som 5-2 under Juventus – Lazio og Milan – Napoli, 5-1 under Fiorentina – Siena, Juventus – Livorno, Atalanta – Napoli, Milan – Reggina og 5-0 under Juventus – Palermo sier sitt! Serie A er herlig dynamisk, varierende og offensivt for tiden. Faktumet er at Italiensk fotball ikke lenger består av det kyniske spillet der man forsvarte sin 1-0-ledelse. Serie A er herlig fartsfylt – for de som våger å gi den en sjanse.
Resultater er som sagt ikke alt her i verden. Man ser stadig bilder fra engelske arenaer der fansen går før kampen er slutt når deres kjære ligger under. Dette er skam i Italia der man synger for laget uansett resultat. Italienske fotballsanger er utrolig i likhet med dens fans. Roma, Roma, Roma av Antonello Venditti er en supportersang av en annen verden. I den sammenhengen holder det ikke med èn bolle for You’ll Never Wank Alone. Her trenger man hele posen. Allikevel finner man det tragisk motsatte i for eksempelvis Palermo, der trener Stefano Colantuono ble sparket allerede etter første serierunde. Serie A er så upolert ekte at man ikke kan unngå å elske det! Følelsene styrer alt i Italia, og etter et ydmykende tap mot Udinese, ble det veien rett ut svingdørene på Renzo Barbera!
Det er følelsene som gjør Il Calcio så spesielt. Et meget illustrerende bilde så vi under fjorårets Serie A hvor Antonio Cassano fikk rødt kort. Den viltre Sampdoriaspissen rev av seg drakten, kastet den mot dommeren, før han truet med å grisebanke ham etter kampen. Den samme mannen ble siden observert knestående forran hjemmepublikumet der han gråtende bønnfalt om tilgivelse! Følelsene betyr som sagt alt! Og det er derfor Serie A er unikt. Følelsene en genuine og spillerene elsker hva de driver med. Det lyser bokstavelig talt i øynene dere, gjennom prestasjonene på banen og gjennom kommentarene i media. Fotballitalia er gjennomsyret av følelser på godt og vondt. Allikevel er vi alle enige; vi elsker italiensk fotball!
Forza Il Calcio Più Bello Del Mondo! Forza La Bella Italia!