Claudio Marchisio, en ekte Juventino, forlater i dag sitt kjære Juve etter lang og tro tjeneste.

Il Principino, den lille prinsen, som han kalles, har vokst opp i svart-hvitt. Siden han begynte som syvåring i 1993 har han gått gradene i Juve-systemet, og vært der hele veien, bortsett fra et utlån til Empoli. 25 år, 389 opptredener, 37 mål og 15 titler senere har han etablert seg som en ekte klubblegende. Her er litt av historien.

Etter å ha vært stjerne og kaptein for Primavera-laget ble Marchisio permanent flyttet til A-laget etter Calciopoli i 2006. Han spilte seg inn i elleveren i Serie B, men ble sendt til Empoli foran 2007/08 for å få erfaring fra toppdivisjonen. Her imponerte han såpass at Ranieri hentet ham tilbake til Juventus i 2008/09, og dette ble den store gjennombruddssesongen hans. Gradvis spilte han seg til fast plass på et Juve som var tilbake i CL og tok andreplass i Serie A, og han fikk sin landslagsdebut under Lippi.

Videre fulgte to svært skuffende sesonger for Juventus, men nr.8 etablerte seg til å bli en nøkkelspiller. Han ble stemt fram som årets spiller av fansen i 2009/10, var kaptein for første gang den påfølgende sesongen, og scoret årets mål. I en periode Juventini helst vil glemme, var Marchisio ett av få lyspunkter. 

Vi kjenner alle historien med 2011/12 og Conte som tok Juventus tilbake til toppen av Italia, men det er lett å glemme hvor sentral Marchisio var fra starten av. Sammen med Pirlo og Vidal dannet han en formidabel midtbanetrio, kanskje den viktigste lagdelen i Contes mesterverk. I det som muligens var hans beste sesong scoret han 10 mål og ble nominert til årets spiller i Serie A. Og hvem glemmer vel den fantastiske måten han senket Milan på i oktober 2011? Kanskje det største øyeblikket i en lysende Juve-karriere bør gjenoppleves her.

De to påfølgende sesongene fikk han knallhard konkurranse fra Paul Pogba på midtbanen, men han var fortsatt en viktig bidragsyter til at Juventus tok hjem to nye ligatitler og vokste seg stadig sterkere. Marchisios rolle som framoverrettet indreløper ble gradvis endret, og den dypere rollen han etter hvert fikk gjorde at målpoengene ikke kom så ofte som før.  I 2014/15 hadde han imidlertid en fantastisk sesong, der han som vikar for Pirlo i regista-rollen førte Juve ikke bare til serie- og cuptriumf, men helt til CL-finalen. På veien dit var han helt outstanding, og hælflikken i forkant av utligningen i finalen kan ikke ses nok ganger. Med nest flest assists for Juve og over 50 opptredener fikk han plass i UEFAs årets lag-tropp, og ble av mange Juve-fans kåret til årets spiller.

Etter at mange forsvant fra forrige sesongs storlag, var Marchisio en av lederskikkelsene i et 'nytt' Juventus anno 2015/16. Han var en av Allegris nøkkelspillere da sesongen ble snudd fra fiasko til suksess, men pådro seg en fatal kneskade i april som satte ham ut i seks måneder. Juventus vant på nytt liga og cup, men midtbanegeneralen mistet også store deler av høsten 2016. Han viste imidlertid hva han er laget av da han, fersk fra skadecomeback, i heksegryta i Sevilla, for et vaklende Juve med tydelig uttalte CL-ambisjoner, steppet opp og utlignet. Alltid til å stole på. Uansett når han kalles på. Slik har vi blitt vant til at det er med Marchisio de siste sesongene hans i svart-hvitt.

For Claudio kom aldri tilbake på det nivået han var på før skaden. Allegri hadde sydd sammen en glimrende midtbane, der han måtte se spillere som Pjanic og Khedira foran i køen, senere også Matuidi. Juventus nøt fortsatt stor suksess på banen i 16/17 og 17/18, med trofaste Marchisio på benken. Gjennom to sesonger sa han aldri et vondt ord, gav alt de gangene han ble kalt på, og holdt fortsatt et meget bra nivå. Men med syv sentrale midtbanespillere i troppen foran denne sesongen fant altså begge parter ut at beste løsning var at 32-åringen fortsatte karrieren et annet sted. Som tegn på goodwill fra klubben fikk Marchisio i dag sin kontrakt terminert etter gjensidig samtykke. 

Det må ha vært hardt for en spiller av Marchisios kaliber å se lagkamerater vinne titler uten å bidra slik han pleide. Men han har levd etter det han skrev på Instagram i forbindelse med sin avskjed; klubben først, alltid. Ord skrevet ved siden av ham selv som barn i Juve-drakt. Det er det som gjør Claudio Marchisio ekstra spesiell for Juventus-fans. Ikke bare er han et flott menneske som har levert trofast for A-laget i over et tiår. Han er en fan, akkurat som oss, en av oss. Lykke til videre, hvor enn du måtte dra, Claudio. 

Ingen har representert Juventus bedre enn deg.