En unik avskjed til en unik mann


Skrevet av Haakon Oftebro Sandvold
Lørdag 19. mai 2018 kl. 22:30

Gigi Buffon ble hyllet som det han er - den største - i seieren mot Hellas Verona. 

Få brydde seg om selve fotballkampen som skulle spilles lørdag ettermiddag. Få brydde seg om at det kunne settes rekord i antall rene bur i en Serie A-sesong med et nytt mot nedrykksklare Verona. Få brydde seg om at man sannsynligvis har sett det siste til en rekke spillere, inkludert klubblegender som Lichtsteiner og Asamoah. Dette var langt fra bagateller. Men det ble de sammenlignet med avskjeden til verdens beste nr.1.

Denne kamprapporten, som alle kamprapporter, fokuserer på det viktigste som skjedde på stadion i dag. Det var definitvt ikke kampen. Juventus vant fortjent 2-1 etter scoringer i andre omgang fra Rugani og Pjanic og en redusering fra Cerci. Men etter det 60.minutt var alles øyne på Buffon. Først ble han tatt av banen til stående applaus fra et smekkfullt stadion. Gode klemmer ble delt ut til alle lagkamerater og noen motspillere, og benken stod klare som æresvakt da han tuslet av. Til overdøvende hyllest kom så tårene, og etter et lite pust i bakken ble det takkerunde rundt hele stadion der han tok seg tid til å hilse på og veksle et par ord med hundrevis av ekstatiske fans.

Vakre scener utspilte seg mens nullen etter hvert røk (etter at Buffon var byttet ut med Pinsoglio, selvsagt), og oppskriftsmessig åpnet himmelens sluser seg for fullt da Juventus' kaptein gikk av. Buffon selv, stadion, fotballfans rundt i hele verden, og selv himmelen, gråt for slutten av en fantastisk æra. 17 år, et helt liv, har Buffon voktet buret i Juve. Nå er det slutt, og legenden over dem alle takket av på best tenkelige vis: med Serie A-trofeet hevet over hodet. Der det skal være. For ellevte gang. 

I skrivende stund er det fortsatt full fest i Torinos gater, der Juventus-spillerne feirer nok et seriemesterskap. 2017/18 endte med 95 poeng, 86 scorede mål og 24 innslupne. En herlig triumf på de fleste måter, men fortsatt en vemodig lørdag for oss Juventini. Grunnet de som nå gir seg.

Lichtsteiner og Asamoah sier takk for seg etter fantastiske Juve-karrierer. Sveitseren spilte hele kampen, og brant til og med en straffe. Ghaneseren ble på benken, men fikk sin fortjente hyllest på medaljeseremonien etter kamp. La oss rette en ydmyk takk til to herlige grovarbeidere for flotte år i Juventus. Å ha slike profesjonelle og ærlige spillere i en klubb er uvurdelig for suksess. Takk!

Avslutningsvis må vi dog sende en ekstra hyllest til en av de største i klubbens historie. 

For det meste er sagt og skrevet om San Gigi fra før. Men han fortjener et forsøk på litt til. Det er for meg spesielt tre grunner til at #1 er helt unik. 

En er kvalitet. Denne kan umulig betviles. I en annen verden, i 2001, ble han solgt fra Parma til Juventus for 52 millioner euro. Han er fortsatt tidenes dyreste keeper. Debatten går ikke lenger på hvor lenge han totalt har vært verdens beste keeper, men på om han er tidenes største. Det er absolutt ikke kontroversielt å hevde det. 

Lederegenskapene hans er en annen side. Kaptein for klubb- og landslag i en årrekke. En som alltid har gått foran i krigen, dirigerer og organiserer, roper og skriker, og tar på seg ansvar. En som alltid er på pletten for en lagkamerat som sliter, eller varter opp med en strafferedning når laget trenger det som mest. Best når det gjelder, som en leder skal være. Det har blitt utallige hyllester de siste dagene, men Lichtsteiner oppsummerte denne siden av Buffon enkelt: den perfekte kaptein. 

Det siste som virkelig gjør Gigi unik er for meg mennesket han er. På pressekonferansen på torsdag sa han at det som betød mest for ham var når folk sa han alltid har representert Juventus sine verdier. For meg, som aldri har sett et Juve uten ham, er Juve Buffon. En historie om hvordan det er å være best, få alt frarøvet, men å bli for å kjempe det tilbake. Lojalitet. En historie om å lukke øynene og brøle med til egen nasjonalsang, for så å applaudere desperat for å få publikum til å slutte pipekonserten mot motstanderens. Respekt. En historie om å gråte bitre tårer for laget, men å holde hodet hevet høyt på vei ut av banen og gratulere motstander. Ære. En historie om å være respektert av en hel fotballverden, men å miste det totalt når drømmen om CL legges i grus for siste gang. Følelser.

Gigi er Juve. Derfor blir det ekstra spesielt å se de to adskilt til høsten, hvor enn han havner. Det står visst ikke på tilbudene. 

Unike Buffon kan velge og vrake. 

Takk for alt.