Da var 2008 forbi, og vi har såvidt startet det nye og spennende året. Juventus har hatt et veldig fint og positivt år med en del utrolige oppturer. Her følger en oppsummering av høydepunktene i 2008!

Høydepunktene er satt opp i tilfeldig rekkefølge, untatt det nederste som må sies å være det største. Det er i alle fall det undertegnede ser på som årets høydepunkt og prestasjon! Og som dere vil se underveis, så er det ganske mye stoff. Men Juventus høydepunkter lot seg ikke oppsummere i få ord, og det har vært et meget innholdsrikt år! (De ulike delene er delt opp i avsnitt, slik at folk kan lese det de vil om de ikke vil lese hele artikkelen!)

Sluttplasseringen 07/08

Det første høydepunktet var at Juventus klarte å oppnå sine store mål. Helt fra sommeren 2006 da laget ble satt ned til Serie B etter Calciopoli, ble det klart at Juve hadde to store målsetninger: Den første var å få Juventus opp til Serie A på første forsøk, mens den andre var å skaffe seg billett til Europa og Champions League gjennom sin sluttplassering i ligaen året etter. Etter en lang og oppløftene sesong endte Juventus til slutt på en tredjeplass og nådde med det den første målsetningen. Til stor glede for både spillere, ledere og supportere, var Juventus nå tilbake etter to tøffe sesonger! At de hevdet seg med en gang etter opprykk, blir sett på som både imponerende og svært gledelig. Det var nå klart for Champions League spill neste sesong, i tillegg til at man nå regnet Juventus som et av topplagene i Serie A. Ting var slik de skulle være.

Kampene mot Milan

To ganger møtte Juventus Milan til viktige oppgjør i 2008, hvor kun seier var godt nok for begge lagene. En gang på vårparten og en gang nå nylig. Begge kampene var gode, med stor underholdningsverdi og mange mål – akkurat slik en skikkelig klassiker skal være!

I vår, da lagene møttes på Olympico, tok Juve ledelsen før Pippo snudde kampen til 2-1. Da fant imidlertid Hasan Salihamidzic ut at han skulle vise seg frem, og puttet like så godt to mål! Juventus snudde kampen og tok tre viktige poeng som var svært medvirkende til at Juve stakk av med 3. plass og CL. Milan, på sin side, oppnådde ikke mer enn plass i årets UEFA-cup.

Da lagene møttes nå nylig, den 14. desember, var det en kamp hvor ingen av lagene kunne tape og begge måtte vinne. Vinneren ville for alvor bli regnet som Inters motstander i kampen om Lo Scudetto! Som forrige gang disse lagene møttes i serien, tok også Juventus seieren i denne kampen etter en meget imponerende forestilling. Laget vant hele 4-2, og det kunne blitt enda mer. Disse to kampene mot Milan sees på som høydepunkter på grunn av prestisjen som er ved å vinne dem, i tillegg til hvor viktig de to seirene var. Måten kampene ble vunnet på var også enestående.

Nicola Legrottaglie, mannen nesten alle hadde avskrevet

Som overskriften sier, hadde de aller fleste avskrevet Nicola som en forsvarsspiller å regne med. Siden overgangen fra Chievo, fant han aldri tilbake til sitt gode spill, og etter hvert som alderen økte tvilte alle på at han hadde noe mer å gi. Dette viste seg imidlertid å være feil, svært feil. I Serie B skjedde det noe med han. Han fikk stadig mer spilletid, og begynte å finne tilbake til sitt gamle jeg. Folk flest trodde dog fortsatt at dette var grunnet nivået i ligaen, ikke at Nicola var tilbake. Da Serie A startet sommeren etter, og Juventus nye kjøp Andrade ble skadet, måtte Juventus stole på Legrottaglie. Dette gjorde de helt rett i! Mannen fant tilbake til toppen, og ble bedre enn han noen gang hadde vært. Sammen med Chiellini bak i midtforsvaret ble de et fryktet par, og de to regnes i dag som et av verdens beste stopperpar. Han er også for alvor med i landslagsdiskusjonen igjen, til tross for sin alder på 33 år. Dette er meget imponerende og gledelig for Nicola Legrottaglie!

Giorgio Chiellini, verdens beste stopper?

Ja, utrolig nok er dette et spørsmål man i dag kan stille seg uten at noen ser rart på det. For to år siden spilte Giorgio venstreback. Men i fravær av andre stoppere måtte han inn å spille sentralt noen kamper. Han spilte over all forventning og Juventus fant ut at det var verdt å satse på denne mannen. Han hadde et ukjent potensiale som stopper.

Nå har to år gått siden den gang, og vi kan alle si oss enig i at denne satsningen har gitt resultater. Chiellini har etablert seg som en av verdens beste stoppere. Aller best er hans fysisk, med rå styrke og fart, enorme taklinger og fantastiske luftstyrke. Noe som også kan forklare hvor god denne mannen er til å lese spillet, er at han nylig mottok sitt første kort for sesongen tiltross for en beinhard spillestil. Giorgio Chiellini er en av de aller beste stopperne i verden, og en veldig spennende og viktig spiller for Juventus fremtid!

Stopperduoen, Giorgio Chiellini og Nicola Legrottaglie

Som nevnt tidligere, ble det en ny vår for disse to. Nicola overgikk alles forventninger og viser seg som en klassestopper, mens den omskolerte Giorgio har utviklet seg mer enn noen våget å tenke på. Sammen har disse to vist seg å være gull verdt for Juventus, og skal ha en stor del av æren for det solide og trygge forvarspillet Juventus har vist til tider. Blant annet spilte disse fantastisk sammen da Real Madrid ble beseiret på mesterlig vis. Et stopperpar av yppeste verdensklasse! Og hvem skulle trodd det for to år siden da Chiellini fortsatt var back og Legrottaglie var avskrevet. En virkelig bragd av disse to.

Claudio Ranieri, manageren som styrte Juventus tilbake

Etter opprykket til Serie A, valgte det nye Juventusstyret å skille lag med daværende trener Didier Dechamps, ettersom de to partene hadde ulike syn på klubben utvikliing, hva man nå legger i dette… Inn dørene kom i stedet Claudio Ranieri, som blant annet hadde en fortid i Valencia og Chelsea. Han ble ansatt med krav om å føre Juventus tilbake til toppen i Italia for så å føre dem videre til Europa. Dette var på ingen måte en lett oppgave, men det skal sies at han løste det mesterlig! Laget bestod av en blanding av eldre, rutinerte spillere, og unge talenter. Ranieri fikk sveiset troppen sammen, og Juventus spilte til tider festfotball man ikke hadde sett maken til på flere år. Blant annet kan 5-0 mot Palermo og 5-1 mot Livorno nevnes! Sesongen 07/08 endte Juventus på en meget imponerende tredjeplass, og Ranieri hadde med det fullført den første viktige delen av jobben. Oppgaven hans videre var å få Juventus til å bli et godt og stabilt lag, både nasjonalt og internasjonalt. Så langt denne sesongen er han godt igang med nettopp det. Vi har avansert til åttendelsfinale i CL hvor vi møter Chelsea, og i serien ligger vi på en fin andreplass i det vi runder nyttår Men Ranieris periode har ikke bare vært en dans på roser, noe som leder oss inn på neste høydepunkt. Det var faktisk en periode hvor flere mente han burde “ta sin hatt og gå”, til og med i vårt eget forum hvor flere hevdet at man burde la han få gjøre nettopp dette.

9 seire på de siste 10 kampene i Serie A

Ved seriestarten 08/09 var mange optimister. Juventus hadde et sterkt lag på papiret og de fleste hadde et håp om at Juve skulle være med å kjempe om Lo Scudetto. Etter en god start, så ting lovende ut, men så kom smellen. Mange av de sentrale spillerne ble skadet og Juventus satt igjen med Europas lengste skadelist. Det virket heller ikke som om denne ble særlig kortere, ettersom det hele tiden ble nye skader. Blant de skadde spillerne kan man nevne Trezeguet, Camoranesi, Buffon, Zanetti, Poulsen, Tiago og Andrade. Det gikk flere kamper uten at det løsnet for Juve, og man ble etterhvert svært frustrerte. Men så skjedde det store. Etter en del dårlige kamper begynte ting å snu. Laget vant noen kamper, deriblant seier mot selveste Real Madrid i Torino. Den kampen var en virkelig festkveld, hvor Juventus imponerte hele fotballeuropa med sitt spill. Her begynte oppturen til laget, som tilslutt har endt med 9 seire de siste 10 kampene i Serie A. Rett og slett fantastisk imponerende!

Reservene med strålende prestasjoner!

Men det som også skal nevnes, som gjør ting enda mer imponerende, er at det faktisk var de antatte reservene som ble viktige brikker i det høytflyvende Juventus! Mange har spilt langt mer enn noen hadde forventet, blant annet Marchionni, Manninger og Tiago. Marchionni begynte å finne tilbake til spillet han viste før han ble skadet i 07/08, og var sentral i flere kamper. Tiago var en annen spiller det begynte å løsne for, for i fraværet av andre viste han seg endelig litt frem. Han har fremdeles mer å gå på, men til tider spilte han som den klassespilleren vi alle vet han er. Men den som fortjener mest skryt av reservene, er østerrikeren Alex Manninger. Da Buffon ble erklært langtidsskadet, fryktet mange det verste. Hvordan skulle en gammel mann som Manninger klare å stå solid for Juve? Vel, det viste seg at han skulle klare dette på imponerende vis. Han har vært bunnsolid, og det er intet annet å gjøre enn å ta av seg hatten for arbeidet han gjorde. Alex bygde opp en trygghet bak i laget, som viste seg å være svært viktig. Blant annet vartet han opp med mange kvalitetsredninger i kampene mot Real Madrid, og var en viktig faktor der. Reservene våre har rett og slett spilt strålende denne sesongen!

Ringrevene som fortsatt kan

Juventus har en del unge og lovende spillere, men det er også flere som har passert 30 og vel så det. Deriblant finner man noen av de virkelig største Juventus spillerene; Nedved, Del Piero, Legrottaglie, Trezeguet, Zanetti og Camoranesi. Alle disse har levert enorme prestasjoner, og viser at de fortsatt kan levere på øverste nivå. Dessverre har flere vært plaget en del med skader i 2008, men når de har vært på banen har de vist sin betydning for klubben. Del Piero har vært utrolig, og kanskje hatt sin beste sesong i Juvetrøyen! Det er imponerende, ti år etter at han var innblandet i striden om å kåres til Verdens Beste Fotballspiller! Trezeguet var god som vanlig på vårparten, men har dessverre vært skadet mye i høst. Nedved har til tiden vist storform, og bekledd både vingen og sentral midtbane veldig bra. Camoranesi har levert prestasjoner av ypperste verdensklasse når han har vært skadefri. Legrottaglie har som nevnt tatt steget opp blant de beste stopperne sammen med Chiellini. Zanetti har vært mye skadet, men viser prov på enorme ferdigheter når han først spiller.

Alle disse spillerne begynner å ta på årene, men viser at de fortsatt leverer i ypperste verdensklasse. Hvor lenge hver av dem holder på er uvisst, men det er sikkert at Juventus ikke vil nekte dem å fortsette med det første!

De unge talentene

Men det var ikke bare de gamle karene som viste seg å være verdt gull for Juventus i år. Laget har nemlig også en trio, bestående av Marchisio, Giovinco og De Ceglie, som er svært lovende for fremtiden. På grunn av skader i år har Claudio Marchisio spilt mer enn forventet, men han viser seg gang på gang verdig tillitten. En virkelig god spiller som alltid presterer jevnt, og som vokser fra kamp til kamp. Hans beste kamp i Juve trøyet sålangt er kampen mot Milan, hvor han rett og slett var fantastisk sammen med Sissoko! Han er virkelig noe for fremtiden. Tidligere har Marchisio først og fremst vært et solid arbeidsjern på midten, men har i år vist prov på fin teknikk og ballbehandling!

Paolo De Ceglie, som kan spille langs hele venstreflanken, er en annen spiller som har vist seg verdig å bli satset på. Han har god fysikk, bra overblikk, god teknikk og en strålende innleggsfot. Blant annet har han assister til Amauri på mesterlig vis, sist i kampen mot Milan. Han har fått en del innhopp denne sesongen, og benytter som Marchisio hver sjanse til å imponere.

Den siste spilleren i denne trioen, er Sebastian Giovinco. Han er kanskje den av de tre som er mest lovende, dog er han også den som har spilt minst sålangt for Juve. Det kommer mye av at han først og fremst blir sett på som en spiller i Del Piero sin posisjon, trequaristarollen, men slik Del Piero spiller for tiden skal det mye til for Giovinco å spille. Derfor har det blitt med få starter, men en del innhopp. Som de andre har også lille Sebastian, som forøvrig bare er 164 cm og med det Serie As laveste spiller, visst seg som en god og lovende spiller som besitter enorm teknikk, en skuddfot av en annen verden, og et overblikk få kan overgå. Han har altså ekstreme ferdigheter, og kan bli en virkelig spiller for fremtidens Juve og Italia. Best huskes nok målet han scorte mot Lecce, som var et frispark i krysset fra La Zona Del Piero!

Som dere ser, har Juventus tre spillere som garantert vil bli sentrale i laget og for Gli Azzurri i fremtiden. Det er mye godt i vente for oss Juventini!

Årets to store kjøp

Alessio Secco er mannen som har ansvaret for overgangene i Jvuentus. Secco har gjort et par virkelige bomkjøp som de sinnsvakt dyre Tiago og Almiron, men i 2008 var han dyktig, svært dyktig! De to store spillerene som kom inn dørene på Stadio Olimpico di Torino, har virkelig vist seg å være verdt investeringen. Jeg snakker da om Momo Sissoko og Amauri.

Den første av disse som kom, var Sissoko. Han ble umiddelbart en favoritt blant fansen, med sin enorme arbeidkapasitet og sine fantastiske taklinger. Hadde også pasninger stått i stil med dette, hadde han nok vært rangert som en av verdens beste defensive midtbanespillere. Etter en sesong hvor han kom utenfor i Liverpool, hentet Juventus han forholdsvis billig til Torino. I etterkant viser det seg at dette var et røverkjøp, for slik Sissoko har spilt er det ikke mange lag som kan påstå at de har en bedre defensiv midtbanespiller. Sissoko er rett og slett fantastisk, og uhyre viktig for Juventus. Han bryter ned angrep før de har startet og vinner hele tiden viktige baller, og er ved dette en betydningsfull suksessfaktor i Juve!

Den andre spilleren som ble hentet, Amauri, kom til Juventus i sommer. Man betalte opp mot 200 millioner, i tillegg til Nocerino og sameie av Lanzafame. Grunnet prisen, var mange skeptisk til signeringen av denne storvokste brassen. Det viste seg imidlertid å være en genial signering. Amauri har scoret hele 13 mål for Juve denne høsten, og har en utrolig viktig egenskap. Han kan avgjøre kamper nærmest på egenhånd! Dette har hatt stor betydning i år, for det er gjentatte ganger at Amauris scoring er det som avgjør kampen i Juventus favør. En virkelig klassespiss som vi har mye i vente fra!

Real Madrid kampene og gjennsynet med Champions League

Etter to tunge sesonger var Juventus i år igjen tilbake i verdens gjeveste klubbturnering, Mesterligaen! Så langt har det også vist seg å være et fint gjensyn, ettersom Juventus har imponert de aller fleste. For å ta seg til gruppespillet, beseiret Juventus Artmedia Bratislava sikkert i 3. kvalifiseringsrunde. I gruppespillet ventet imidlertid langt tøffere motstand, og man møtte ingen ringere enn selveste Real Madrid, regjerende UEFA og SuperCup mester Zenit St. Petersburg, og BATE Borisov fra Hviterussland. Juventus imponerte, og tok 1-0 seier hjemme mot Zenit i første kamp etter et glimrende frispark fra rundt 40 meter signert Alessandro Del Piero!

Videre skulle Juventus imponere enda mer. For da Real Madrid gjestet Olimpico, fikk de en leksjon i hvordan effektiv fotball spilles. Det skadepregete Juventus la seg tett og kompakt bakover, og utnyttet overganger mot Real Madrid. Dette viste seg å virke ypperlig, da Del Piero scorte kanskje sitt fineste mål for sesongen! Alene gjennom fra 25 meter overrasket han alle, inkludert keeper Casillas, med å brenne til og skru den lekkert opp mot høyre hjørne. En virkelig klassescoring. Videre scorte også Amauri mot slutten av omgangen på et hodestøt, som vanlig, og Juventus ledet imponerende 2-0 til pause. I andre omgang stengte Juve kampen, og selv om Real presset og presset slet de med å score. De fikk dog sin redusering litt ut i omgangen, men klarte aldri å innhente Juve. En virkelig lagseier det står respekt av!

Borteoppgjøret ble spilt på likedann måte, og Juventus tok kanskje en enda mer imponerende 0-2 seier her. Denne gangen stod Del Piero for det offensive showet alene, og puttet to nye klassescoringer. Juventus tok 6 av 6 poeng mot storlaget fra Madrid, og hele fotballeuropa fikk igjen øynene opp for Juventus og Del Piero. Juventus og Del Piero hadde gjort det, den gamle dame var tilbake!
Videre avanserte Juventus som gruppevinner av puljen, og ble trukket mot Chelsea i åttendelsfinalen. Disse skal spilles i slutten av februar og starten av mars, så det er bare å glede seg!

Alessandro Del Piero, for en leder, for en kaptein, for en legende!

Ja, det er mange store ord her, men det er ikke ufortjent. Del Piero har ført Juventus tilbake dit vi hører hjemme, med kapteinsbindet trygt festet på armen.
For vel to år siden, da Calciopoli rammet Europa og Italia som verst, var Del Piero av de første som konstanterte at han skulle bli. Han hadde fått så mye av Juve, at han ville gi noe tilbake. Alessandro bestemte seg fort for at Juventus skulle tilbake til toppen, så fort som mulig. Andre spillere valgte også å bli, som Nedved, Camoranesi, Buffon og Trezeguet. Alle disse fem store fortjener enorm honør, for uten disse så hadde Juventus neppe vært der de er idag!

Men så var det tilbake til Del Piero. Etter Capellos tid mente de fleste at han var ”over toppen”, som det heter på godt norsk. Mannen hadde ikke fått spille tilstrekkelig, og var kommet i skyggen av Zlatan som fort ble Don Fabios favoritt. Men året i Serie B var viktig for Del Piero, og da året var over stod han igjen som Il Capocannoniere! Juventusfansen var rask med å si at Del Piero var tilbake, mens folk ellers tvilte. De mente det var nivået i Serie B som første til antallet mål, og ikke det at Del Piero hadde funnet tilbake til gammel storform. Tvilerne skulle imidlertid ta helt feil, for Alessandro er virkelig tilbake!

Sesongen etterpå bøttet han nok en gang inn haugevis av mål, og ved sesongslutt endte han igjen øverst på toppscorerlistene, tett etterfulgt av sin kjære lagkammerat David Trezeguet. Del Piero hadde nå vært sterkt bidragsytende i å bringe Juventus tilbake i toppen nasjonalt, nå gjenstod det bare å fortsette fremgangen. I år har han, som forrige sesong, vært helt fantastisk. Ingen skulle trodd den mannen fylte 34 år den 14. November! De beste kampene for året for Del Piero er de to mot Real Madrid, hvor han endte opp med intet mindre enn 3 mål på 2 kamper. Frisparkene hans dette året har også vært fenomenale, og han blir idag betraktet som en av verdens fremste frisparkskyttere!

Som om ikke disse tingene var nok, scorte Del Piero også nylig sitt 250 mål i Juventustrøyen, en virkelig bragd! (Dette kan du lese mer om i en annen artikkel) Han ble også kåret til Italias fremste idrettsutøver denne sesongen, klart foran Moto GP-førereren Valentino Rossi. For å toppe det hele, er han også den spilleren som scorte flest antall mål i Italia dette året, foran Amauri og Zlatan. Alessandro har altså vært bedre enn på lenge i år, kanskje til og med bedre enn noen gang. Han gjennomførte også målsetningen sin, som var å bringe Juventus tilbake i toppen nasjonalt og internasjonalt. Alle disse tingene står det enorm respekt av, og det er med stolthet jeg sier at dette er årets Juventusspiller og årets høydepunkt for oss med hjertet i La Vecchia Signora!_

Da var vi kommet til veis ende, og jeg håper at jeg har klart å oppsummere året på en grei måte. Kunne sikkert ha skrevet enda mer, men nå tror jeg ikke det er noen som vil lese lenger. Vi har vært gjennom et veldig fint år, med mange høydepunkter. Fortsetter oppturen, vil nok neste sesong bli enda mer fantastisk. Fremtiden ser lys ut for oss Juventini…

Forza la grande magica Juve per sempre!!!