De neste årene skulle ikke bli like suksessfulle som de fem forrige, men på slutten av 1940-tallet skjedde det noe som kommer til å stå med gullskrift i Juventus historiebøker til evig tid.

Sesongen etter de fem fantastiske årene som endte med fem titler, endte Juventus på 5. plass, fem poeng bak seriemesterne Bologna. Spillere som Gabetto, Valinasso, Foni og Monti spilte fortsatt for Juventus, så det var ikke mangel på gode spillere.

I 1937 endte man nok en gang på en skuffende femteplass. Borel scoret 18 mål og det nye stjerneskuddet Gabetto scoret 17. De hadde en solid forsvarstrio, og neste sesong var man igjen helt i toppen og kjempet om seriegullet, men Ambrosiana Inter ble for sterke og kunne titulere seg selv som Italias beste lag.

Det var allikevel ikke helt katastrofe i Juventus. Klubben vant sin første italienske cup i 1938. Finalen ble spilt over to kamper og motstandere var rivalene fra Torino. Kampene ble vunnet 3-1 og 2-1, og Juventus kunne løfte sitt første Coppa Italiatrofé.

Etter en veldig skuffende 1938/39-sesong, hvor man endte på 8. plass, innså spillerene at de måtte jobbe hardere for å få klubben ut av uføret de hadde vært i siden 1936. Foni og Gabetto var fortsatt i klubben, og tok virkelig tak for å få Juventus oppover på tabellen igjen. Det endte med en tredjeplass den kommende sesongen, noe som var fremgang etter de siste årenes skuffelser.

Det mest positive med sesongen var at en unggutt ved navn Carlo Parola, som kom fra egne rekker, debuterte på A-laget. Han spilte midtstopper i Juventus fra 1939 til 1954, og fikk med seg 334 kamper for klubben. Disse kampene resulterte også i 10 mål. Parola blir i dag sett på som en av spillerene som var med på å innføre brassesparket. Han døde i mars 2000, 79 år gammel.

Den neste sesongen ble også ganske dårlig, men året etter revansjerte Juventus seg og vant sin andre Coppa Italia i klubbens historie.

Italia blandet seg inn i krigen i 1940, men dette stoppet ikke den hjemlige serien i Italia. Juventus, med legendariske Giuseppe Meazza på topp, endte på tredjeplass i 1943, bak Il Grande Torino og overraskelseslaget Livorno. Gabetto hadde før sesongen blitt solgt til Torino. Han døde sammen med resten av Il Grande Torino i flykrasjen ved Superga i 1949.

Krigen ble være, og dette bar fotballen preg av. Flere spillere fra klubber rundt om i Italia hadde blitt kalt inn til militærtjeneste, så kvaliteten ble dårligere. Allikevel var det et lag som var overlegne alle andre. Klubben kom fra Torino, men det var ikke Juventus. Il Grande Torino vant det som var og vinne, og var totalt overlegne alle andre.

I 1945 startet den italienske serien opp igjen, og den første kampen var lokalderbyet i Torino. Torino var et knallsterkt lag, men Juventus vant kampen 2-1. Dette hjalp uansett ikke, da Torino uansett vant seriemesterskapet knepent foran Juventus.

I 1947 skjedde det store ting i Juventus. Avvocato Gianni Agnelli fortsatte i familiens fotspor som klubbens formann, og den første investeringen han gjorde var en liten gutt fra Barengo ved navn Giampiero Boniperti. Juventus hadde allerede to stjernespillere i Parola og Sentimenti, og nå mente klubben at de endelig hadde funnet den stjernespissen de lette etter. For å hjelpe Boniperti på topp hentet de også den tekniske spissen Muccinelli, og den sterke dansken John Hansen.

En ny æra skulle begynne for Juventus, med den nye spilleren i hovedrollen: Giampiero Boniperti

Sentrale personer:
• Guglielmo Gabetto
• Alfredo Foni
• Luis Monti
• Carlo Parola
• Lucidio Sentimenti
• Avvocato Gianni «Giovanni» Agnelli