Ingen klubber hadde til nå klart å vinne serien mer enn tre år på rad. Fra 1930 til 1935 dominerte Juventus italiensk fotball totalt, og vant serien fem ganger på rad. Slik ble legenden om La Fidanzata d’Italia, «Italias kjæreste», født.

Juventus hadde nå, mye takket være penger fra FIAT, bygget opp et veldig godt lag. Sesongen 1930 var fotballens definitive gjennombrudd i Italia, og med seier i serien dette året fikk man dermed mange millioner av tilhengere fra nord og sør. Dette førte til kallenavnet «Italias kjæreste.»

Med en legendarisk trio i de defensive rekker, Combi-Rosetta-Cagliaris, fikk klubben også glimrende offensive spillere. Orsi, Ferrari og Vecchina bare for å nevne noen.

Juventus var alene på toppen hele sesongen 1930/31, helt til man fikk en dårlig periode på våren hvor man også fikk et forsmedelig 5-0 tap mot Roma. Allikevel klarte Juventus å ta seg sammen, og vant seriemesterskapet, Juventus tredje.

Manageren under denne perioden het Carlo Carcano, og det var minimalt med forsterkninger som krevdes til neste sesong. Den eneste spilleren som ble hentet inn til 1931/32 sesongen var backen Luisito Monti. Med sin jernvilje og stålkarakter fant han seg godt til rette i spillergruppen. Sesongen startet tøft hvor alle klubber gjorde det de kunne for å skaffe seg poeng mot det nye italienske storlaget, men utover i sesongen fant man virkelig formen, og knuste det meste av motstand. Av kamper for minnebøkene finner vi en 6-2 seier mot Ambrosiana Inter og en 7-1 seier mot Roma, en kamp som ødela all spenningen i serien.

Raimundo Orsi ble toppscorer den sesongen med sine 20 mål, men man skal også merke seg at det var flere som kunne score i Juventus. Ferrari (17), Vecchina (15) og Munerati (14) stod også for anstendige mengder mål.

Sommeren 1932 gjorde Juventus to signeringer, men den spilleren som etterhvert skulle få mest oppmerksomhet kom opp gjennom egne rekker. Felice Placido Borel fra Juventus eget juniorlag ble hentet opp til A-laget. Han ble for det meste brukt som sidespiss, men da Vecchina ble skadet ble Borel flyttet inn som midtspiss. Han scoret til slut 29 mål på 28 kamper den sesongen, og Juventus vant serien åtte poeng foran Ambrosiana. Borel står som Juventus sjette mestscorende spiller gjennom tidene.

I mai 1934 vant Juventus sitt fjerde seriemesterskap på rad, og Borel scoret 31 mål den sesongen. Ambrosiana var veldig sterke den sesongen, men Juventus viste seg å være bedre, og vant til slutt med fire poeng ned til Milanolaget.

Fra og med februar 1934 hadde Juventus fått sin helt egen bane også. Stadio Comunale (nå Stadio Olimpico) ble reist, og Juventus spilte sine kamper her helt til Stadio Delle Alpi ble bygget i 1990.

Juventus klarte det «umulige» i 1935. De vant serien for femte året på rad, og det fantes supportere fra Crotone i sør til Trentino Alto Adige i nord. Juventus hadde blitt nesten hele Italias store kjæledegge. Keeperen Combi la opp etter 1934 sesongen, men det var ikke problemer med å overlate ansvaret til ungguttene Foni og Serantoni.

Sentrale personer:
• Felice Borel
• Carlo Carcano
• Giovanni Ferrari
• Viri Rosetta