Kommentar: En helt spesiell Scudetto


Skrevet av Kim-André Østbye
Mandag 25. april 2016 kl. 19:45

Å vinne et seriegull er alltid spesielt; å krone en lang sesong med å heve troféet befester en klubbs posisjon som nasjonens fremste lag. Likevel er noen seriegull betydelig mer spesielle enn andre. Årets Scudetto er et slikt.

Man kommer ikke utenom å nevne den fantastiske triumfen i 2011/12-sesongen, sesongen hvor Juventus innviet et nytt kapittel i klubbens historie med et ubeseiret seriegull på ny stadion. At det i tillegg var Alessandro Del Piero sin siste sesong gjorde det hele enda mer spesielt, han holdt sitt løfte om å føre Juventus tilbake til toppen. Den sesongen er ubestridt den største i min levetid, en triumf som for alltid vil bli husket, i hvert fall av meg.

Årets kommer like bak, for den viste så enormt mye. Den viste en karakter, et samhold og en mentalitet som gjorde at selv den lengste motbakke ikke ble for lang. Toppen ble nådd med tid til overs, tid til å feire og nyte.

Etter den fantastiske Scudettoen i 2011/12 fulgte tre sesong med mer eller mindre kontinuerlig gode opplevelser. Selv om enkeltkamper og noen av sesongene i Europa preget prestasjonsbildet, leverte Juventus likevel på et meget solid nivå, spesielt hjemme i Italia. Det hele toppet seg med en historisk poengrekord på 102 poeng i Contes siste sesong, før Allegri og “hans” Juventus viste at laget også kunne vinne med en ny trener. Samtidig ble det europeiske spøkelse visket vekk en gang for alle etter å ha nådd finalen i Champions League, selv om Barcelona viste seg et nummer for store.

Så stanset det. I løpet av et par serierunder av årets sesong hadde Juventus allerede gitt bort flere hjemmepoeng enn på de to foregående sesongene(!). Da Chievo gjestet Juventus Stadium i tredje serierunde var det som ligaleder. Juventus stod uten poeng. Først i fjerde hjemmekamp tok Juventus sin første seier på eget gress, etter poengtap mot Udinese, nevnte Chievo og Frosinone. Også Napoli, Roma, Inter og Sassuolo tok poeng fra Juventus i åpningsrundene, der kun Genoa, Bologna og Atalanta ble slått i løpet av de første ti kampene. Laget var preget av store utskiftninger i stallen, skader på flere nøkkelspillere og en porsjon utur. Blant annet slapp faktisk Juventus inn mål på motstanders første skudd på mål i syv av de tolv første seriekampene. Til sammenligning brukte Juventus 10.5 skudd per mål. At Pirlo, Vidal og Tevez hadde blitt erstattet med Khedira, Mandzukic og Dybala gjorde at mange mente Juventus var parkert etter åpningen.

Media var nådeløs, det var også Buffon. Og Evra, to spillere som har fått enormt mye skryt for måten de har hjulpet laget på mentalt denne sesongen. Evra med sin rutine, Buffon med sin fantastiske karakter og erfaringer fra tidligere motgang. Også Allegri fortjener et ekstra klapp på skulderen. Han klarte å holde hodet kaldt oppi det hele, fortsatte å tro på egen tilnærming og lagets ferdigheter. Han visste hva som skjedde på trening, og han påpekte til stadighet at sesongen var lang, at Juventus til januar skulle etablere en form for kontakt, at man i mars skulle være en tittelkandidat og at Juventus innen mai skulle ha gitt det hele et realt forsøk.

Og det snudde. I et intenst byderby mot Torino dukket Cuadrado opp på bakre stolpe i sluttminuttet og sikret en ubeskrivelig viktig seier for Juventus. Datoen var 31.oktober, Juventus lå plassert på 12. plass på tabellen, elleve poeng bak lederlaget Inter. 2-1-scoring ble starten på en vanvittig snuoperasjon, en prestasjon selv de færreste trodde var mulig. Fra å ha vært avskrevet plukket Juventus seier på seier, og kom seg til og med foran skjemaet til Allegri. Etter å ha slått Napoli med en sen scoring som det 17. laget i seiersrekken, en ny klubbrekord forøvrig, befant Juventus seg plutselig som favoritt i Scudettokampen. Datoen var 13. februar. Til tross for et uavgjortresultat (0-0) mot Bologna i neste kamp, fant Juventus umiddelbart tilbake til vinnersporet. Nå var man attpåtil i det umulige hjørnet, hvor det ikke ble sluppet inn seriemål mellom Sampdoria (10.01) og Torino (20.03). Det betydde over ti seriekamper uten baklengs, ny Serie A-rekord, denne gang i regi Buffon.

En drøy måned senere er fasiten 24-1-0, 73 av 75 mulige poeng og Scudetto med tre runder igjen å spille. Juventus gikk i seg selv, tok seg sammen som et lag og viste en enorm vinnervilje. At Marchisio returnerte fra skade og fremdeles er ubeseiret denne sesongen, at Dybala begynte å score hyppig, at ballene gikk i mål i stedet for utenfor, at forsvaret tok seg sammen, at Buffon begynte å gjøre fantastiske redninger, at Pogba våknet fra sin høstdvale, at Mandzukic begynte å løpe og at vingbackene begynte å levere er alle avgjørende faktorer. Men først og fremst tilhører denne seieren spillergruppen som helhet, Allegri og støtteapparatet. De beholdt troen, de visste hva de kunne klare, og de viste hele verden at Juventus også er best i Italia i 2016. Med det tok laget sin femte strake Scudetto, en klubbrekord som kun er tangert av Juventus' på 30-tallet og Torino på 40-tallet. Dette var Scudettoen som viste hvor langt man kan nå med hardt arbeid, ved å ikke gi opp og ved å stole på egne ferdigheter.

Campioni d’Italia siamo noi!

Grazie mille, Juventus