Historien til tross, Juventus klarte å vinne på mektige Estadio Santiago Bernabeu! To mål signert kongen av Torino, Alessandro Del Piero, samt et knallhardt og velorganisert forsvar ordnet biffen.

De to lagene stilte slik,

Real Madrid:
Casillas; Ramos, Cannavaro, Heinze (Van der Vaart 81), Marcelo; Diarra, Guti, Sneijder (Higuain 64); Drenthe, Raul, Van Nistelrooy (Saviola 81)

Juventus:
Manninger; Mellberg, Legrottaglie, Chiellini, Molinaro; Marchionni, Tiago, Sissoko, Nedved; Amauri (Iaquinta 83), Del Piero (De Ceglie 93)

Hjemmelaget forsøkte seg med litt press tidlig i første omgang. Drenthe på venstrekanten var frisk og Guti fikk litt spillerom sentralt på midtbanen. Juventus red dog av “stormen” og etablerte en velorganisert defensiv struktur, stengte rom og brøt pasninger. Juventus fikk sin første sjanse etter 17 minutter, Marco Marchionni stjal ballen på midtbanen og ga den til Del Piero. Kapteinen førte ballen oppover mot motstanderens sekstenmeter, og opplevde å ikke bli presset. Dermed var det klart for en iskald avslutning nede i Casillas’ høyre hjørne, utagbart og en fantastisk start for Juventus! Dette målet ga Bianconeri den tryggheten man trengte, og videre i omgangen fokuserte man på å ødelegge vertenes forsøk på å utligne ledelsen. Et par sjanser til å kontre fikk man likevel, og etter første omgang må man kunne si at sjansemessig var det jevnt og Juventus’ taktikk hadde fungerte langt bedre enn Real Madrids.

I andre omgang startet Real Madrid med en ørliten offensiv, som i første. Igjen viste angrepet til Los Blancos seg som fryktelig tannløst og målvakt Manninger måtte aldri i aksjon. Etterhvert som minuttene gikk ble spillerne i helhvitt mer og mer frustrerte. Juventus var knallharde og ga aldri bort noe rom. Man begynte også å forsøke seg litt framover på banen. Dette ga utslag umiddelbart. Maliseren Mohamed Sissoko ble felt av Cannavaro i det han utfordret hjemmelagets forsvar. Zona Del Piero kalles området rett utenfor sekstenmeteren og Pinturricchio viste igjen hvorfor. Selv om muren Casillas bestemte seg for å sette opp var av høyst tvilsom karakter var frisparket til Del Piero meget bra utført. Fra rundt 25 meter satte han ballen igjen ned i målvaktens høyre hjørne! Akkurat som i første omgang brukte La Vecchia Signora resten av omgangen på å stenge kampen. Akkurat slik det skal gjøres i storkamper på bortebane. Fantastisk!

I kveld vant Juventus fortjent mot kanskje det meste tafatte Real Madridlaget man har opplevd. Den sentrale midtbanen og midtforsvaret stagget navngjetne folk som Raul, van Nistelrooy, Guti og Sneijder. På begge kantene, både i forsvaret og på midtbanen, jobbet spillerne knallhardt for hverandre for å hindre Real Madrid i å komme til farligheter via vingene når de til slutt ga opp i midten. Del Piero hadde “som vanlig” en ekstrem evne til å dra fram både kaniner og annet gøy fra hatten når flomlyset slås på og Champions Leaguehymnen spilles før kamp.

Selv om Los Merengues var svake må mye av æren for dette gå til det defensive arbeidet som ble lagt ned av Juventus i kveld. Taktikken til Ranieri passet perfekt og spillerne gjorde jobben som de skulle. Selv om en spiller som Mellberg på ingen måte kan holde følge med farten til Drenthe gjorde svensken virkelig alt for å hindre større sjanser foran Manningers mål. Molinaro spilte en ny god kamp, mens midtforsvaret skal få lov til å dele på æren av å være banens beste!

Sissoko og Tiago passer fint sammen, maliseren har en enorm aksjonsradius og spiller sin sedvanlige rufsete fotball. Perfekt mot finslige flisespikkere som Guti. Tiago var relativt anonym, men jobber godt. Akkurat det samme kan man si om Marchionni. Pavel Nedved virker å ha litt av det samme syndromet som Del Piero angående storkamper. Han våkner til liv og virker å hente energi fra en utømmelig kilde. Han er høyt og lavt og full av spilleglede. Igjen er han bestemann på midtbanen.

I angrepet er det egentlig kun verdt å nevne Alessandro Del Piero! To mål og en flott kamp fra Juventus’ Bandiera. Han fikk velfortjent stående applaus fra det spanske publikummet som virkelig ikke hadde noe annet å juble for. Brassen Amauri gjør ingenting i dagens kamp bortsett fra å sutre og bevege seg feil.

Til helgen er det bortekamp i Verona, og om kveldens kamp var gøy kan man virkelig glede seg til å besøke eslene på søndag!

Forza Juve!