Ni sesonger ble det i sort og hvitt for Paolo Montero. Den kompromissløse uruguayaneren var kjent som en knallhard spiller som aldri la noe imellom i taklingene – noe man kan se på kortstatistikken – og han har med det spilt seg inn i Juventushjerter verden over. En sann legende.

NAVN: Paolo Montero
FØDT: 3. september 1971
FØDESTED: Montevideo, Uruguay
SERIEKAMPER/MÅL: 186/1

Montero hadde gode forutsetninger allerede fra fødelsen. Faren hans var landslagsspiller for Uruguay, men allikevel nektet han sønnen å dra på fotballtrening med mindre han gjorde leksene sine. Paolo gjorde – tydeligvis – som pappa sa, og startet karrieren i Peñarol, en av de bedre klubbene i Uruguay. Her ble han i to sesonger, før turen gikk til Italia og Atalanta.

I Atalanta gjorde han seg godt bemerket allerede fra starten av. Han ble tidlig et fast innslag i Bergamolagets forsvar, og etter fire sesonger i klubben – en av disse i Serie B – fikk han lønn for strevet, i form av en kontrakt med regjerende Champions League-mestere Juventus.

I Juventus fortsatte han det gode spillet fra Atalanta, og også her ble han tidlig et fast innslag i Marcello Lippis knallsterke forsvar. Juventus’ forsvar var på denne tiden ansett som verdens beste, og kom man ett mål under, kunne man være relativt sikre på at Torinoklubben ville dra seieren i land. Dette var mye takket være Paolo Montero.

Montero gjorde seg på ingen som helst måte bort i Torino, til tross for hele 13 røde kort. Han var rolig med ball, ekstremt smart, knallhard og fryktløs. Uruguayaneren er faktisk den spilleren med flest røde kort i Serie As historie, med sine ti.

I 2003 var han en del av laget som spilte seg til Champions League-finalen mot AC Milan, og han var også blant spillerne som fikk ta en straffe i straffekonken. Det gikk imidlertid ikke så bra, da Montero var en av tre spillere som bommet. Når sant skal sies var vel Milans keeper, Dida, nærmere femmeteren enn mållinjen i det straffesparket ble tatt. Dette var den tredje Champions League-finalen Montero var med på å tape.

To sesonger til ble det på Montero i Torino, men etter 186 seriekamper og fem Scudetti var det slutt. Sammen med Ciro Ferrara takket han for seg med et seriegull, og reiste hjemover til Sør-Amerika. Etter et kort opphold i argentinske San Lorenzo, tok han til slutt en sesong i moderklubben Peñarol, før han la opp sommeren 2007.

Uruguayaneren er definitivt en av Juventus beste utenlandske spillere noensinne, og med sine 186 seriekamper for klubben er han også inne blant topp ti når det kommer til utlendinger med seriekamper for Juventus.

Utallige røde kort er ikke nok til å holde Monteros navn unna stjernebakken som vil prege Juventus nye storstue. Han vil alltid huskes som en av sin generasjons absolutt beste midtstoppere.

Meritter for Juventus:

Serie A: 1996/97, 1997/98, 2001/02, 2002/03, 2004/05
Italiensk supercup: 1997, 2002, 2003
Europeisk supercup: 1996
Intercontinentalcupen: 1996