Juventus Norge - Norsk supporterside for Juventus Fc.

Juve1897, 27/02/2009

Dagens historieartikkel blir et spillerportrett av en spiller som snart kommer inn i historien; Gianluca Vialli. Skrevet av Juve1897.

Gianluca Vialli ankom klubben foran 1992/1993-sesongen, og skulle i 1996 guide laget som kaptein til den kanskje største opplevelsen jeg har hatt som fotballsupporter. Sesongen etter var han i Chelsea for å runde av en glimrende karriere, etter en trist og fantastisk avskjed med sitt kjære ’La Vecchia Signora’.

Snakker altså om Gianluca ’Luca’ Vialli. Den tidligere krølltoppen er så definitivt en av de beste, råeste, kuleste og mest spektakulære spillerne jeg noen gang har hatt gleden av å få bivåne på en fotballbane. En stor favoritt. Ta en titt på noen av disse målene fra Serie A sesongen 1990/91 hvor han ble toppscorer med sine 19 fulltreffere;

Han ble født den 9. juli 1964 i velkjente Cremona. Velkjent for oss som titt og ofte jobber litt overtid og må ta til takke med noe hurtigmat, som for eksempel Pasta Cremona fra Toro. Noen som husker hva som skjedde på fødselsdagen hans i år forresten? Uansett. 16 år gammel debuterte han for Cremonese. Han imponerte og var med på å ta klubben opp fra Serie C til Serie A før Sampdoria hentet ham i 1984. I Genova var han strålende gjennom mange sesonger, og hjalp klubben til blant annet en Scudetto, tre Coppa Italia og en Cupvinnercup. Han var også med på å tape Europacupfinalen mot Barcelona i 1992, og ble toppskårer i Serie A sesongen 1990/91 med 19 nettkjenninger. Han var umåtelig populær i Liguria. Like før han dro fra klubben hang fansen opp et banner på Stadio Luigi Ferraris hvor de sa at de kom til å ta livet av seg selv om klubben, som var i pengetrøbbel, kvittet seg med sin store stjerne.

Han skulle også få sin debut på det italienske fotballandslaget tidlig i Sampdoria-perioden, mot Polen. På landslaget fikk han med seg 59 kamper og 16 mål. Han deltok i to VM sluttspill (1986, 1990) og ett EM (1988), med en VM bronse (1990) som et noe skuffende resultat. VM-sølvet i USA 1994 trodde mange også at han skulle få lov til å være med på, men han ble noe overraskende vraket av trener Arrigo Sacchi og sa dermed at han skulle heie på Brasil.

Som sagt meldte han overgang til Juventus foran 1992/1993 sesongen for den gang rekordstore 12,5 millioner pundm og skulle på slutten av den allerede vinne sitt første trofé med klubben, nemlig UEFA-cupen. To år senere skulle han være med å tape samme finale mot Parma på tross av et spektakulært mål av ham selv. Som plaster på såret den sesongen, plukket han og klubben likegodt med seg Scudettoen og Coppaen. 145 kamper og 53 mål gjorde han totalt for Juventus før han forlot klubben gratis sommeren etter triumfen i Champions League i 1996 fordi han ikke fikk den kontrakten han ønsket. Det ble ikke godt tatt imot blant fansen hvor “Luca” var fantastisk populær. Har ikke tall på hvor mange ganger han tok det som i dag kanskje er kjent som “en Gattuso” og oppildnet tribunen.

Chelsea og London ble destinasjonen etter Juve-exiten. Etter sin første kamp i England sa han at det var som å spille rugby, men han skulle likevel forelske seg i plassen og gjøre en verdig avslutning på karrieren mellom 1997 og 2000. 83 kamper og 40 nettsusere ble det for hovedstadslaget, deriblant fire i en kamp hvor man karnøflet stakkars lille Barnsley med hele 6-0, tre mot Tromsø i Cupvinnercupen, samt ett i sin første kamp på Old Trafford mot Peter den store;

*”Who put the ball in the Old Trafford net?
It’s Vialli!
He nutmegged the Dane and poor Fergies in pain
It’s Vialli!”*

(På Dean Martins “It’s Amori”)

Etterhvert slet han med lite spilletid. Han lovet å slutte å røyke (fyrte opp en sigarett på benken under en kamp mot Tottenham i 1997!) hvis han fikk fast plass og ble bønnhørt da han overraskende ble ansatt som spillende trener for klubben etter vennen Ruud Gullit, som han hadde hatt sine feider med, sin avgang i 1998. I tur og orden vant han Ligacupen, Cupvinnercupen, samt FA cupen i 2000, som han også fikk med seg tre år tidligere som spiller. På tross av resultatene, som gjør ham blant klubbens mestvinnende, ble han sparket i 2000 etter en svak innleding på sesongen med triumf i Charity Chield. Han tok etter det UEFAs trenerkurs, lærte å spille golf og ble senere vervet av Watford til å styre skuta deres. Det gikk ikke så bra, og de skilte lag etter en liten tid med store utskiftninger og varierende resultater. I dag tilbringer han fremdeles mye av sin tid i byen han elsker, sammen med sin engelske kjæreste, men jobber nå og da for TV hjemme i Italia og har som kjent også vært høyaktuell for en eller annen stilling i sitt Juventus. La oss håpe på det en eller annen gang i en vakker fremtid!

Anbefaler forresten denne artikkelen på det sterkeste;

http://observer.guardian.co.uk/osm/stor … 01,00.html

Her får man blant annet servert en interessant grunn for hvorfor ’Luca’ ble utelatt fra Italia troppen til VM 94, pluss en masse annet nevnt og ikke nevnt ovenfor her.