Juventus Norge - Norsk supporterside for Juventus Fc.

Morten Asplin Gauslaa, 30/06/2010

Over flere år har Juventus hatt en tradisjon med å fostre opp unge talenter for så å la disse forsvinne til mindre italienske klubber. De etablerte spillerne på førstelaget har bestått med lite konkurranse fra de yngre. Hva skjer når vi nå ser alle de modne eplene råtne, mens de nye, friske aldri vokser opp? Har Juventus skutt seg selv i foten ved å tviholde på de etablerte, mens rivalene har investert i ungdom?

Vi går tilbake til 2006 og det er kvartfinaler i Champions League. Et Juventus ledet av Fabio Capello var på vei til Highbury for første kamp mot Arsenal. I startoppstillingen var det spillere som Thuram, Vieira, Emerson, Cannavaro og Zebina. Arsenal på sin side hadde mistet en av sine største stjerner, Vieira den foregående sommeren. Deres manager Arsene Wenger var nødt til å sette sin lit til en ung, uerfaren spiller – en nokså ukjent spanjol ved navn Francesc Fabregas. Resten av kampen er historie, Arsenal dominerte, Juventus kollapset.

Sommeren etter kvartfinaletapet skjedde det utrolige. Juventus ble degradert som følge av Calciopoli. Mange spillere forsvant, deriblant Cannavaro, Thuram, Emerson, Vieira og Zambrotta. For mange var dette muligheten til en ny start. Man kunne satse på nytt med unge sultne spillere godt blandet med erfarne og rutinerte som Del Piero, Camoranesi, Buffon, Nedved og Trezeguet for å nevne noen.

Dette skulle være begynnelsen på en ny æra for Juventus. Nå tre år senere snakker man fortsatt om restarten. Igjen har det gått galt, penger er brukt, penger er sløst. Igjen er det tid for opprydding. Hvordan man har klart å rote så mye på knappe tre år er et stort mysterium.

Er dagens Juventus på vei til å bli et råttent eple? Foruten Marchisio, Diego og Chiellini omfattet fjorårets startellever for det meste spillere som nærmet seg eller hadde passert 30 år. Zebina, Grosso, Grygera, Amauri, Trezeguet, Del Piero, Legrottaglie, Brazzo, Cannavaro, Poulsen, Camoranesi – bærebjelkene i laget er på vei inn i sine siste år av karrieren. Hvem skal ta over arven?

Talentet i de bakre rekker har forsvunnet. De spiller i Palermo, Parma, Bari, Siena eller sitter på en tribuneseksjon øverst på Craven Cottage mens de ser sine ti år eldre lagkamerater bli fraløpt av Brede Hangeland, Zoltan Gera & co.

Hvor er det blitt av balansen mellom gammel og ung? Hvorfor låne ut eller selge sine talenter for så og kjøpe inn spillere for millioner som skal varme benken?

En ting er sikkert, arbeidet med å bygge opp et nytt lag må starte i sommer. Det må kjøpes, men kjøp da for guds skyld spillere som har karrieren foran seg. Kanskje vil neste sesong bli nok en nedtur, kanskje vil også den neste der igjen bli en nedtur. men for all del, vis tålmodighet! Om fem år vil forhåpentligvis dagens unggutter kjempe i Europa som Juventus en gang gjorde med Chiellini, Giovinco, Bonucci og Marchisio som lagets bærebjelker. En fjern drøm.

Jeg ønsker ikke at dette skal bli begynnelsen på det samme kapittelet jeg begynte å lese på i 2006. Jeg vil ha noe nytt, noe spennende!

Forza Juventus – Capitolo 2010