Juventus Norge - Norsk supporterside for Juventus Fc.

Simen, 25/04/2010

Juventus tok i dag en solid seier over Bari hjemme i Torino. Festen lot vente på seg, men i andre omgang var det full fest på Stadio Olimpico, anført av en målkåt Vincenzo Iaquinta.

Etter Palermos 3-1-seier over AC Milan lørdag kveld var Juventus helt nødt til å vinne dagens oppgjør mot Bari, noe de var i utgangspunktet også. Zaccheroni manglet flere mann, blant annet de suspenderte Sissoko og Melo, men klarte likevel å stable sammen et respektabelt ensemble:

4-3-1-2: Buffon; Zebina, Cannavaro, Chiellini, De Ceglie; Camoranesi (Candreva ’46), Poulsen, Marchisio (Salihamidzic ’78); Diego; Amauri (Iaquinta ’46), Del Piero

For gjestene var det mange navn som manglet, men tidligere Juventusspiller Sergio Almirón fikk med seg ti kamerater Baritrener Ventura mente kunne slå den gamle damen fra Torino:

4-4-2: Gillet; Belmonte, Bonucci, Stellini, S. Masiello; Alvarez (Gosztonyi ’71), Donati, Almirón, Koman (Rivas ’63); Barreto, Castillo (Meggiorini ’55)

Det var vertene som hadde ballen mest, men som tidligere denne sesongen slet man med å skape sjansene. Mens Diego og Camoranesi var mer interessert i å krangle med dommerassistenter, trivdes Amauri godt som ribbevegg for Bari-stopperene.

Kampens første sjanse kom etter ti minutter, da Bari på en sjelden visitt fikk lagt inn et godt innlegg på hodet til Vladimir Koman. Ukrainerens heading var godt plassert, men det var ikke nok kraft bak headingen til å overliste Gigi Buffon.

Like etterpå var Juventus nære på ved å ta ledelsen, men Amauri klarte ikke å omsette De Ceglies gode innlegg i mål.

Amauri skulle få nok en sjanse etter at Marchisio lekte ballen fram til Camoranesi. Vingen slo et godt innlegg på pannebrasken til sin nye landsmann, men headingen var dårlig.

Juventus fortsatte å ha ballen i laget, og bortsett fra noen lite velbegrunnede rop etter straffespark skjedde det svært lite i boksen til Bari-målvakt Jean-Francois Gillet.

Det skulle imidlertid komme en stor sjanse før pause, men denne kom i den andre enden av banen. En nydelig stikker fra Sergio Almirón fant Alvarez på høyrekant. Mannen fra Honduras skar innover i banen, og la en perfekt ball til Vladimir Koman, men ukraineren satte forsøket rett på Buffon. Pause, 0-0.

Zaccheroni så at det manglet litt fart og gnist i Juventusangrepet, og i pausen foretok den tidligere Udinesetreneren to bytter; ut med Camoranesi og Amauri, inn med Candreva og Iaquinta.

Juventus tok kommandoen fra starten av, og Chiellini var kun en god benparade fra Gillet fra å sende hjemmelaget i føringen. Like etterpå var det en ny enorm mulighet for vertene, men Del Pieros heading fra kloss hold traff aluminiumet i stedet for nettmaskene.

Men så var ventetiden over. En nydelig pasning i bakrom fra Diego fant Iaquintas gode løp. Kraftspissen rundet Gillet og satte ballen vakkert inn fra skrått hold. Feiringen var det heller ingenting å si på. Ekte glede fra mannen som har slitt med skader de siste månedene. 1-0!

Etter 65 spilte minutter trodde de fleste at Diego og Iaquinta hadde ordnet 2-0, men etter mye om og men ble scoringen avblåst for offside. Diego driblet seg forbi Bariforsvaret i beste Aksel Lund Svindal-stil, før Iaquinta prikket ballen inn bak Gillet, men under feiringen ble gleden tatt fra dem av en dommer som vinket spillerne tilbake på banen, og frispark til Bari på 16 meter.

Men de to skulle fortsette det gode samspillet og skape mer. En hurtig kontring så Iaquinta fosse gjennom med Del Piero helt ledig til venstre for seg. Iaquinta valgte dog noe merkelig å spille Diego til høyre i stedet for Del Piero på blank goal. Diego fikk ikke ballen i mål, men dette skyldtes at Jean-Francois Gillet feide han ned. Gult kort til Baris sisteskanse og straffe til Juventus. Del Piero gjorde som han pleier fra krittmerket, og sendte ballen og Gillet i hvert sitt hjørne. 2-0.

Juventus var tydelig fornøyde med resultatet og slapp seg noe ned, noe som førte til at Bari fikk en sjanse. Et godt innlegg fra høyre traff Jonathan Zebina som vakkert headet ballen mot det lengste hjørnet. Om headingen var vakker finnes det ikke superlativer til å beskrive Buffons magiske redning som forhindret Zebina å bli oppført som dagens Barimann. Corner til Bari (som det ikke ble noe ut av), og en god klem til Zebina fra Buffon.

Med et kvarter igjen å spille signaliserte Juventusbenken at Del Piero skulle ut for å bli erstattet med Salihamidzic, men dette likte kapteinen dårlig. Med Marchisio nede med skade mente Del Piero at det var håpløst å bytte ut han, noe han hadde helt rett i. Marchisio ble kjørt ut med golfbilen, inn kom Brazzo.

Bari resignerte og Juventus kontrollerte det som så ut til å bli en komfortabel 2-0-seier, men Antonio Candreva ville det annerledes: Candreva mottok ballen på hjørnet av 16-meteren etter en corner, og vendte nydelig bort oppasseren sin. Ballen inn i feltet var det heller ingenting å utsette på, da den fant Vincenzo Iaquinta som enkelt kunne pirke inn sitt andre for dagen. 3-0 til Juventus!

En solid seier hvor flere spillere viste seg fra sin bedre side, deriblant Paolo De Ceglie, Antonio Candreva, Vincenzo Iaquinta, Diego og Claudio Marchisio. I tillegg til nevte spillere var forsvaret bunnsolid, og vi kan kanskje håpe på en positiv avslutning på en mørk og dyster sesong. Spesielt Candreva og Iaquintas innhopp i andre omgang var med på å skape mer fart og bevegelse i Juventuslaget, og førstnevnte bør virkelig hentes til Torino på permanent basis.

FORZA JUVENTUS!