Europas beste forsvar

Angrep vinner deg kamper, forsvar vinner deg titler. Juventus har ingen Zlatan Ibrahimovic, men brøt i år svenskens rekke på åtte strake seriegull. Dette er takket være Europas beste forsvar.

Juventusforsvaret de to siste sesongene har vært katastrofalt. På 76 kamper slapp klubben inn 103 mål. Det tilsvarer over 1.3 mål baklengs per kamp, for en klubb med stolte tradisjoner defensivt. Dino Zoff, Antonio Cabrini, Gaetano Scirea, Claudio Gentile, Paolo Montero og Ciro Ferrara. Listen kunne vært veldig mye lenger, men jeg stopper her. De to siste sesongene har spillere som Leandro Rinaudo, Frederik Sørensen, Armand Traoré, Fabio Grosso, Zdenek Grygera og Marco Motta forsøkt å forsvare Juventus’ stolte tradisjoner. Forskjellen kunne vel knapt vært større.

Denne sesongen har imidlertid Antonio Conte og hans støtteapparat virkelig fått skikk på det defensive. Gianluigi Buffon har gjeninntatt sin posisjon som verdens soleklare ener, Giorgio Chiellini har funnet tilbake til seg selv etter to middelmådige sesonger, Stephan Lichtsteiner har vært en åpenbaring på høyrebacken og Andrea Barzagli har knapt nok satt en fot feil hele sesongen.

Gianluigi Buffon. Verdens beste keeper på 2000-tallet, men en ryggskade plaget han de siste årene, og han mistet mange kamper. Etter VM i Sør-Afrika 2010, ble det bestemt at han skulle gjennomgå en operasjon. Alessandro Nesta hadde tidligere tatt nøyaktig samme operasjon, og kunne fortsette å spille fotball. Han mistet mye av hurtigheten sin, men de aller ypperste vet å tilpasse spillet sitt etter deres styrker.

Etter operasjonen ble det klart at Buffon måtte belage seg på seks måneder uten fotball. Juventus hentet derfor Marco Storari, og han gjorde savnet av Superman minimalt. Til tross for at forsvaret lakk som en sil, var Storari fremragende bakerst. Han var faktisk så god, at onde tunger spekulerte i at Buffon kunne bli sendt til England for å tjene litt penger.

Dette skjedde ikke, og Buffon tok tilbake startplassen fra Storari. I starten var det tydelig at han var kamprusten, men en kamprusten Gianluigi Buffon er fortsatt en av verdens beste keepere. Dette har han også fått bevist denne sesongen, til tross for at han opptil flere ganger knapt har rørt ballen i løpet av en kamp.

I løpet av høstsesongen hadde han flere kamper hvor han måtte ta frem sitt aller ypperste, og da er det ikke mange målmenn som kan måle seg. Etter jul ble det mer og mer rolig rundt Juventusmålet, og det hendte at Buffon ikke trengte å gjøre en eneste redning i løpet av 90 minutter. Fra 11. mars til 11. april spilte Juventus fem og en halv kamp uten baklengsmål.

Lite å gjøre til tross, i tredje siste serierunde vartet Buffon opp med noe så sjeldent som en tabbe. Et tilsynelatende ufarlig tilbakespill fra Andrea Barzagli, et dårlig mottak fra Buffon og vips, så var Andrea Bertolacci der. Lecce utlignet til 1-1 etter 85 minutter, og dette ble også sluttresultatet. En stor tabbe, og tittelkampen var på nytt åpen.

Det varte imidlertid ikke lenge. Fire dager senere var Juventus seriemestere for første gang på seks år. Juventus vant 2-0 over Cagliari, mens Milan tapte 4-2 mot byrival Inter.

20 baklengsmål totalt på 38 kamper. Buffon spilte 35 av disse, og slapp inn 16 mål. Et snitt på 0.45 baklengsmål per kamp. Til sammenligning slapp Iker Casillas – av mange ansett som verdens beste keeper – inn 31 mål på 37 kamper. 0.83 baklengsmål per kamp. Real Madrid hadde marginalt flere skudd på mål per kamp. Henholdsvis 10.2 skudd imot per kamp for Real Madrid, mens Juventus hadde 9.3 skudd imot.

I tillegg til at Buffon har funnet tilbake til kjempeformen, har man også skaffet seg en reservekeeper av høyeste klasse. Marco Storari kunne spilt fast på de fleste lag i verden. Han har dog uttalt at det å være reservekeeper bak Buffon, ikke er noen nedtur. Buffon er den eneste keeperen han ville akseptert å varme benken for. I tillegg til verdens beste keeper, har man også verdens beste reservekeeper. En mann du trygt kan stole på, skulle førstevalget bli skadet.

At Buffon fortjener ros for måten han har stått frem denne sesongen er det liten tvil om. Allikevel er det forsvarsrekka foran han som virkelig har imponert.

Høyrebacken har vært en av Juventus’ akilleshæler helt siden Calciopoli. Zdenek Grygera spilte stort sett godkjent, men sjeldent mer. Utfordreren hans Jonathan Zebina er et kapittel for seg selv. Et kapittel vi i stillhet hopper over. Marco Motta viste lovende takter under pre-season under Del Neri, men beviste til gangs at han ikke hører hjemme i Juventus da serien startet.

Før denne sesongen var dermed høyrebacken blant de viktigste posisjonene å forsterke. Inn kom Stephan Lichtsteiner fra Lazio. €10m. En svært solid back, men med et temperament fra en annen verden. Det var kanskje nettopp derfor flere var skeptiske da han ankom, men skeptikerne ble straks omgjort til beundrere. Ikke nok med at han scoret det første offisielle målet på Juventus Stadium, men han leverte også kamper på høyt nivå.

Sveitseren løp opp og ned langs høyrekanten gjennom 90 minutter hver bidige kamp, og vant fansens hjerter. For første gang på mange år kan Juventus skryte på seg å ha en av Europas mest solide høyrebacker. På 35 kamper har han scoret to mål, hatt to målgivende pasninger og kun fått seks gule kort. To mindre enn hva han fikk i sin siste sesong for Lazio.

I midtforsvaret hadde Juventus fire mann før sesongen startet. Giorgio Chiellini, Leonardo Bonucci, Andrea Barzagli og unggutten Frederik Sørensen.

Giorgio Chiellini er blant spillerne som tok Juventus opp fra Serie B, og etter å ha blitt omskolert fra back til stopper viste han seg som en beinhard stopper, i samspill med Nicola Legrottaglie. Etter at Legrottaglie mistet plassen til Cannavaro sank Chiellinis prestasjoner derimot kraftig, og han gjorde stadig flere synlige feil.

I år har han derimot stått frem som en av Europas beste stoppere igjen. La det bare være sagt, først som sist. Chiellini er ikke verdens beste stopper. Til det gjør han for mange feil. Han er allikevel en veldig god forsvarsspiller, om han har en smart og god makker. Det har han hatt i år, i form av både Bonucci og ikke minst Barzagli.

Chiellini er knallhard, og frykter ingen. Overlegen i lufta og en jævel å møte for enhver angrepsspiller. Zlatan har uttalt at Chiellini er den verste forsvarsspilleren han har møtt, og svensken er nok ikke alene om å ha den meningen. Denne sesongen har Chiello på ny stått fram, både som stopper og back. I tre- og firebackslinjer. Med en god sesong bak seg, blir det spennende å se hvordan hardhausen bemerker seg i EM-sluttspillet.

En av hovedgrunnene til at Chiellini har funnet seg selv igjen er Andrea Barzagli. €300.000 betalte Marotta til Wolfsburg, for å få verdensmesteren tilbake til Italia. En fin backupspiller var Juventusfansens dom.

Backupspiller i fjor, Serie As beste forsvarer i år. Denne sesongen har Barzagli knapt nok satt en fot feil. Fra august til mai har han levert varene i kamp etter kamp. Med rutine og klokskap har han latt Chiellini ta seg av det meste av dueller, mens han har fanget opp resten. Fra bortglemt i Tyskland har han på ny spilt seg inn i Italias landslagstropp, denne gangen som et soleklart førstevalg.

Leonardo Bonucci har tidligere denne sesongen vært en skyteskive for flere supportere. Om dette er fortjent eller ikke får andre vurdere. Fakta er at Bonucci stort sett spilte godt, men tabbefrekvensen var for høy. Litt for hissig i presset og litt for ambisiøs i pasningsspillet. Dette var resultat i flere baklengsmål både under Del Neri og Conte, den tidligere Bari-spilleren ble senest i høst buet på av sine egne supportere.

For en såpass ung spiller, kunne dette betydd nervesammenbrudd og enda svakere prestasjoner. Bonucci vendte imidlertid det andre kinnet til, og forbedret seg. Etter jul har han hatt en stigende formkurve, og bortsett fra tabben på San Siro, har han vært svært, svært solid. Antonio Conte har gitt Leonardo tillit, og med det har selvtilliten økt. Resultatet av de har vi sett de siste månedene. En tydelig lederskikkelse i forsvaret, som også evner å avansere opp i midtbaneleddet, samt slå gode pasninger.

Venstrebacken har vært et annet problem for Juventus de siste årene. Cristian Molinaro og Fabio Grosso har vært førstevalg, men det har hele tiden vært håp. Håp om at Paolo De Ceglie skulle ta steget opp.

Forrige sesong var det tydelig at Del Neri hadde tatt seg tid til å jobbe med Aosta-gutten, men i det han virkelig hadde spilt seg til fast plass, knuste han kneskåla. Sesongen var over etter kun seks kamper.

Før denne sesongen håpet mange dermed på at en ny venstreback skulle ankomme. Dette skjedde aldri, og man stod da igjen med De Ceglie og Grosso, samt Chiellini. De Ceglie fikk tillit, men allerede i første seriekamp ble han utvist på slutten. Dette åpnet for Fabio Grosso, men verdensmesteren fikk kun to kamper. Etter det hadde ingen sett han, før han nylig dukket opp på et bilde fra Barzaglis bursdagsmiddag.

Venstrebacken har dermed tilhørt De Ceglie og Chiellini denne sesongen. De Ceglie fikk totalt 21 kamper, og har bidratt med noe så sjeldent som en scoring og to målgivende. I tillegg til dette har han vist prov på godt spill, både i 4-3-3 og 3-5-2. Han har imidlertid ikke blitt satt på de helt store prøvene. Dermed ventes det at en utfordrer vil ankomme til sommeren.

I januar valgte klubben å hente tilbake Martin Caceres også. Uruguayaneren var på lån for to sesonger siden, men Marotta syntes prisen på €11m var i dyreste laget. Barcelona lånte han da ut til Sevilla, og ga dem en kjøpsopsjon på omtrent €4m. Spanjolene kjøpte han etter endt sesong, men det ble hvisket om at Juventus fortsatt var interesserte.

Både Caceres selv og agenten hans sa at hvis Juventus skulle være interessert i å hente han på ny, ville dette være svært interessant. I januar 2012 kom Marotta til enighet med Sevilla-ledelsen, og fikk enda en gang hentet Caceres til Juventus på lån. Denne gangen med en opsjon på at Juventus måtte kjøpe spilleren for €7m dersom de ble blant de seks beste.

Med anvendelige Caceres i rekkene, ble ytterligere en brikke lagt i Juventus’ defensive fundament. Høyreback, midtstopper eller venstreback. 4-3-3 eller 3-5-2. Caceres kunne ta samtlige forsvarsroller.

Dette gjorde han også med bravur, da han trengtes som mest, og han scoret også to mål mot Milan på San Siro, i det som ble hans andre debut for klubben. Om ikke Juventussupporterne var glad i han fra før, var de definitivt det nå.

Med hans inntreden i forsvaret, har en nå en god spiller som dekke samtlige roller, dersom skader skulle inntreffe. Der vi de to siste årene har måttet se spillere som Armand Traoré, Jonathan Zebina, Frederik Sørensen og Marco Motta. Kun én gang denne sesongen har det vært antydninger til skadekrise. Da var alle tre stopperne ute. Inn kom Caceres og Vidal, og løste dette på en god måte.

Når vi snakker om det defensive til Juventus, er det umulig å komme utenom midtbaneleddet. Med Andrea Pirlo som dirigent i midten, flankert av energiske Arturo Vidal og Claudio Marchisio, har Juventus nå en av verdens absolutt beste midtbaner.

Pirlo slår pasningene og styrer spillet først og fremst, men han står også på rett plass så og si konstant, og vinner mange baller på det. Hans nærvær er fryktet, og motstanderne har ofte satt både en og to mann på eleganten som kom gratis fra Milan før sesongen. Dette har igjen åpnet for Marchisio og Vidal, som har fått tid og rom til å bidra masse offensivt. Defensivt er de også bunnsolide, og spesielt chileneren har vist seg frem som en skikkelig kriger. Med sine 5.4 taklinger per kamp, er det ingen spillere i de fem største ligaene i Europa, som har taklet like mye som han.

Såvel som midtbanen, skal også angrepet få sin del av æren. I den moderne fotballen, forsvarer du deg som et lag. Det starter med angrepsrekka. Dette har vært spesielt synlig i 4-3-3, hvor Simone Pepe har vært veldig god. Han er ikke verdens mest begavede spiller, men i det defensive er han en viktig bidragsyter. En lagspiller med enorm intensitet og grinta.

Selv om det først og fremst er Pepes defensive bidrag som synes mest blant de offensive spillerne, har også flere lagt merke til Mirko Vucinic. Montenegrineren har aldri vært noen stor bidragsyter i gjenvinningsfasen, men under Contes ledelse har han virkelig satt laget foran seg selv.

Prima punta-rollen har både Matri, Quagliarella og Borriello spilt. Ingen av de har klart å score like mange mål som forventet, som jo er hovedoppgaven deres, men de skal alle ha skryt for førsteforsvarsjobben. Ofte ser vi både Marchisio og Vidal presse motstandernes keeper og forsvarsspillere. Er ikke de der, er det enten Pepe, Vucinic eller toppspissen.

Antonio Conte skal også nevnes her. Det er tydelig at det er blitt jobbet med den defensive strukturen på treningsfeltet, og det har båret frukter. I tillegg har han gjenskapt vinnermentaliteten i dagens mannskap. En grinta man ikke har sett i Torino siden Conte selv spilte.

Som enkeltspillere fortjener samtlige skryt, men det er det kollektive som står i sentrum for det Juventus har prestert denne sesongen. Kun 20 baklengsmål på 38 kamper er intet annet enn imponerende. Juventus er faktisk den klubben som har sluppet inn færrest mål i Europas store ligaer. Porto har sluppet inn 19 mål, men i den portugisiske serien er det kun 16 lag. 30 kamper.

Mens det har vært 20 lag i Serie A, har aldri en klubb sluppet inn så lite mål som det Juventus har denne sesongen. Den tidligere rekorden har vært på 24 baklengsmål. Dette har skjedd ved tre anledninger. Modena i 1946/47, Juventus i 2006/07 og Milan forrige sesong.

Juventus har ikke bare sluppet inn få mål. De har også gått gjennom hele sesongen ubeseiret. Dette har skjedd to ganger tidligere i Serie A. Perugia klarte det i 1978/79, mens Milan gjorde det i 1991/92. Ubeseiret til tross, Perugia kom faktisk på andreplass. Felles for de to lagene er imidlertid at deres perfekte sesonger, har kommet med henholdsvis 16 (Perugia) og 18 (Milan) lag i serien. Nå er det som kjent 20. En enorm prestasjon, spesielt med tanke på de to siste sesongene.

Det har lenge blitt sagt at angrep vinner deg kamper, mens forsvar vinner deg titler. Enkelte har fnyst av dette, og sagt at det er tull. Marotta & co. har dog fulgt denne «regelen,» og bygd laget bakfra. I år har Juventus hatt Europas beste forsvar, og etter seks lange år, er klubben på ny seriemester. Et seriemesterskap bygget på et bunnsolid forsvar og et strålende kollektiv.

En kan allikevel ikke unngå tanken om Juventus med en klassespiss. Denne sesongen kunne det ikke blitt stort bedre, med ligagull og finale i Coppa Italia, men hva med neste sesong? Hvor langt kan Juventus nå med en storscorer på topp? Nå kommer nemlig Marottas siste eksamen. Forsvaret er bygd, nå gjenstår et par detaljer. Detaljer som på ny kan gjøre Juventus til verdens beste klubb.

Kilder:

WhoScored.com
http://www.juventus.com/wps/portal/en/news/15may2012_Difesa

Postet i