Juventus - Atalanta 3-1

At det kom til å bli en vakker slutt, det fikk vi vite allerede forrige helg. At det skulle bli så vakkert som det ble, hadde vi drømt. Det skjedde. Alessandro Del Piero.

JUVENTUS
Storari; Lichtsteiner, Bonucci, Chiellini (Barzagli ’88), Estigarribia (Quagliarella ’66); Padoin, Pirlo, Marrone; Giaccherini, Borriello, Del Piero (Pepe ’58)

ATALANTA
Frezzolini; Bellini, Lucchini, Manfredini, Peluso; Schelotto (Minotti ’52), Carmona, Cazzola (Cigarini ’82), Bonaventura; Moralez (Gabbiadini ’52); Denis

En vakker søndag i Torino. Etter forrige helgs seier over Cagliari, og Milan-tap mot Inter, var det allerede da klart at Juventus var seriemester i Italia 2011/12. Dermed ga Antonio Conte flere spillere som har spilt lite, sjansen fra start. Deriblant, Alessandro Del Piero.

Det var dog ikke bare de elleve som startet, som entret matta. Hele laget gikk ut på banen før kampstart, med sine søte små unger.

Allerede etter ett minutt spill, fikk Del Piero seg en kakk i kneet, og det var nok mange som fryktet at kapteinens siste kamp skulle få en brå slutt. Han forsøkte imidlertid å riste av seg smellen, og ikke mange minuttene senere spilte han fri Borriello. Kraftspissens avslutning gikk utenfor.

Minuttet senere skulle Juventus allikevel ta ledelsen. Nok en gang bevegde Borriello seg fint inne i sekstenmeteren og mottok ballen, men det så ut til å ebbe ut i ingenting da han gikk ned mot kortlinjen. Et frekt hælspark bakover fant Luca Marrone, og Torino-gutten banket ballen på vakkert vis inn i nærmeste kryss, via stanga. 1-0!

Kort tid senere skulle Juventus ha gått opp i 2-0, men Simone Padoin gjorde det eneste riktige. Den tidligere Atalanta-spilleren kom seg flott løs på høyresiden i straffefeltet, og kunne enkelt ha satt ballen i nettet, men i stedet forsøkte han å nå Del Piero med en pasning. Han var dessverre markert av tre Atalanta-spillere, og kapteinen fikk aldri til noen skikkelig avslutning.

Spillet bølget litt fram og tilbake, men i det 28. minutt skjedde det. Det vakreste som kunne skje. Giaccherini forserte fint nedover venstreflanken, før han la ballen ut av feltet. På hjørnet av halvsirkelen stod Il Capitano. Velplassert som alltid, bøyde han ballen ned i Frezzolinis høyre hjørne. Fotballgodis og kjærlighet samtidig. Del Piero fikk målet sitt, og det gledet samtlige spillere nesten like mye som spilleren selv.

Like etter fikk Atalanta sin beste mulighet i første omgang, da German Denis plutselig kun hadde Marco Storari mellom seg og målet. Avslutningen var dog av den mindre bra sorten, og seilte over Juventusburet.

Spillet fortsatte å bølge fram og tilbake, og kun en god inngripen fra Leonardo Bonucci forhindret Denis i å komme alene med Storari på ny.

Juventus hadde et par halvsjanser til ved Borriello og Del Piero, men lagene gikk til pause på stillingen 2-0.

Den andre omgangen kommer ikke til å huskes for så veldig mye annet, enn det som skjedde etter 58 minutter. Simone Pepe gjorde seg klar på sidelinjen, og til alles skuffelse var det Del Piero som skulle ut. Hans siste kamp på Juventus Stadium. Stående applaus, og flere liter tårer. Fantastisk vemodige, men akk så vakre bilder fra Torino.

Men selv om han ble tatt av banen, stoppet det ikke der. Del Piero var fortsatt kampens midtpunkt. Fansen sang hans navn, og med fuktige øyne tok Del Piero seg en runde rundt stadion for å takke de fremmøtte.

Etter 83 minutter var Stephan Lichtsteiner sist på et Atalanta-innlegg, og han styrte inn en uheldig redusering for gjestene. 2-1.

Fire minutter senere gjorde Alex Manninger seg klar til å få sine minutter i manesjen, men de fikk han aldri. Chiellini ble liggende nede med store smerter etter egen takling, og måtte hjelpes av banen. Dermed ble Barzagli satt inn i stedet for stakkars Manninger.

Med en gråtende Chiellini haltende inn i garderoben fikk Juventus derimot straffespark, etter en klar hands. Quagliarella så ut til å ha veldig lyst til å ta den, men da kom Andrea Barzagli opp. Etter Marrones scoring i førsteomgang, var Barzagli og Elia de eneste utespillerne som ikke har scoret mål for Juventus denne sesongen. Quagliarella ga ballen gladlig videre til Barzagli, som dunket inn 3-1 på majestetisk vis.

Det hele endte 3-1, og etter en liten pause for å skifte fra rosa til svart og hvitt, ble det premieutdeling. Del Piero fikk løfte troféet en siste gang. En vakker og verdig avslutning, for en ubeskrivelig stor mann. Den største av de alle.

Postet i